Varsle om kritikkverdige forhold i Barnekreftforeningen

Varsling kan være ensomt. Ikke gå med bekymringen alene, men snakk med noen du stoler på.
 
Dersom du er ansatt eller frivillig i Barnekreftforeningen bør du ha dialog internt før du varsler gjennom denne varslingskanalen. Dette er viktig for å avklare eventuelle misforståelser som kan oppstå og som kan gjøre at saken oppklares uten behov for å melde saken videre.  

Før du varsles bør du sjekke ut om saken heller skal håndteres andre steder i Barnekreftforeningen og ikke gjennom varslingskanalen.  Det kan for eksempel være i din fylkesforening, styrets leder, likepersonskoordinator eller andre som følger av organisasjonsstrukturen i Barnekreftforeningen.

Vær oppmerksom på at Barnekreftforeningen har plikt til å belyse saken fra alle sider og ivareta både den som varsler og den som blir varslet på. Dette innebærer at vi ofte må snakke med både deg som varsler og den det varsles om. Du vil ikke nødvendigvis ha krav til å få vite hva den andre parten sier, da dette er taushetsbelagt informasjon.  

Ut i fra varselet omfang vil det vurderes om varslet blir håndtert internt eller om det sendes til en ekstern part. Du vil som hovedregel få informasjon om hva som skjer i din sak.

Det er forskjell på klage og varsling.  En klage skal ikke håndteres i denne varslingskanalen. 

Dersom du er misfornøyd med noe er det normalt ikke her du skal gi uttrykk for det. Du fyller ut varslingsskjema dersom et kritikkverdig forhold har skjedd, for eksempel brudd på lover, regler, etiske retningslinjer eller annen klanderverdig oppførsel.

Klagesaker behandles normalt i det leddet det gjelder. Gjelder det f. eks. en fylkesforening behandles saken som hovedregel av styret i fylkesforeningen i tråd med gjeldende regelverk og rutiner.
 

Ytring som kun gjelder den frivilliges eget forhold regnes normalt ikke som varsling:

Personlige meningsforskjeller: Uenigheter som ikke bryter med organisasjonens etiske retningslinjer og som ikke påvirker miljøet negativt.

Ordinære samarbeidsutfordringer: Rutinemessige konflikter eller misnøye relatert til oppgaver, ansvarsfordeling eller kommunikasjon, som bør løses gjennom dialog eller i samarbeid med nærmeste leder eller organisatoriske nivå.

Generell misnøye: Følelser av misnøye som ikke er knyttet til spesifikke handlinger som kan anses som ulovlige eller i strid med Barnekreftforeningens etiske retningslinjer eller andre styringsdokumenter.

Individuelle prestasjonsutfordringer: Kritikk eller misnøye som gjelder enkeltpersoners innsats eller evner, uten at dette bryter med foreningens retningslinjer eller lover.

Personlig utilfredshet: Private eller personlige forhold som ikke påvirker foreningens arbeid eller aktiviteter.

Alle forhold som blir varslet, vil bli behandlet konfidensielt og i tråd med gjeldende regelverk. Konfidensielt betyr at Barnekreftforeningen ikke skal involvere flere enn det som er strengt tatt nødvendig i behandlingen av din sak.

Det er likevel viktig å presisere at denne konfidensialiteten begrenses av partenes rett til å forsvare seg om forholdet – kontradiksjon. Konfidensialitet er ikke det samme som taushetsplikt.  

Varslingsportalen MittVarsel er sikker, og det er kun utvalgte personer som har tilgang til opplysningene du gir i varslet. Opplysningene vil kun være tilgjengelig for saksbehandler(e), og den du varslet om vil ikke få tilgang på disse opplysningene. Dialog gjennom portalen vil heller ikke være synlig for andre enn deg og saksbehandler(e).

Den som varsler, kan være anonym dersom man ønsker det. Barnekreftforeningen anbefaler at du oppgir navnet ditt. Bakgrunnen for det er at det vil bli gjennomført undersøkelser og utredninger av forholdene som blir enklere for alle involverte parter dersom vedkommende oppgir navn og kontaktinformasjon. Identiteten til varsler vil kun være kjent for den/de som mottar varselet, med mindre annet blir avtalt med den som varsler. 

Hvis du varsler anonymt, unngår du at vi får kjennskap til navnet ditt. Du må være oppmerksom på at anonym varsling kan begrense vår mulighet til å følge opp eller avklare innholdet i varselet. Anonym varsling kan også begrense vår mulighet til å gi deg tilbakemelding om hvordan varselet blir fulgt opp og håndtert. 

Hensynet til anonymitet må i noen tilfeller settes til side dersom mottaker av varselet blir gjort kjent med at et lovbrudd skal ha blitt begått, som for eksempel trakassering, seksuell trakassering eller seksuelt overgrep. Anonymiteten må i slike tilfeller vike, da den som blir anklaget for noe har rett til å i møte de alvorlige anklagene rettet mot seg (kontradiksjon).
 
Dersom du sender anonymt varsel gjennom MittVarsel er det viktig at du lagrer brukernavn og passord du får når saken er sendt inn. Dersom du ikke lagrer eller mister disse opplysningene er det ikke mulig å få tilgang til opplysninger om saken, eller ha dialog med deg som varsler.

Når du sender inn ditt varsel vil du motta en bekreftelse på mottak. Du vil få beskjed om saksbehandlingstiden innen 14 dager. Dette så vi kan ha tid til en kort undersøkelse av saken og finne ut hvem som skal være saksbehandler for din sak.  

Det er organisasjonsavdelingen som først leser saken og bestemmer videre saksgang. Du vil få beskjed fra saksbehandler om det er behov for ytterligere informasjon fra deg i saken. 

Dersom det er behov for møter, vil dette bli organisert av oss via MittVarsel, og du vil få både informasjon og innkalling gjennom portalen.

Varslingssaken vil bli dokumentert, og all dokumentasjon lagret i våre systemer i tråd med lovverket. Når du varsler har Barnekreftforeningen en undersøkelsesplikt ved mottak av varsel. Det er organisasjonsavdelingen som avgjør hvordan undersøkelsen av varselet skal foregå. 

Barnekreftforeningen må i sin behandling ivareta saksbehandlingsprinsippene konfidensialitet, habilitet og kontradiksjon for alle parter i saken, både den som varsler og den det varsles om. 

Dersom varselet gjelder alvorlige, straffbare forhold, og det er mulighet for at det er hold i påstanden, vil Barnekreftforeningen overlate saken til Politiet for oppfølging og videre behandling.  

Uansett om du varsler skriftlig eller muntlig bør et varsel inneholde hvem du er, hva du ønsker å melde fra om og hvem som har gjort det du ønsker å si ifra om. Et varsel bør inneholde konkret og tydelig informasjon om det kritikkverdige forholdet. En saklig og så presis beskrivelse som mulig er viktig.   
 
Disse spørsmålene bør du besvare når du varsler:
Hva har skjedd? Er det et lovbrudd eller brudd på Barnekreftforeningen sine skriftlige etiske retningslinjer? 
Hvem er involvert?
Hvor skjedde det? Hvor ble det oppdaget?
Når skjedde det?
Har det skjedd flere ganger?
Var det vitner til stede?
 
Legg ved konkrete eksempler og dokumentasjon/annet bevis dersom dette finnes. Oppgi fullt navn og kontaktinformasjon til alle som omtales i varselet, hvis mulig. 

Dersom saken er anmeldt til politiet må dette fremgå av varselet.  

Dersom du kommer på flere opplysninger etter hvert, eller ønsker å endre eller legge til noe i din sak kan du gå inn igjen i saken og endre dette helt frem til saken lukkes.