Selv om fordelene med disse teknikkene i stor grad overgår tilknyttet risiko, får mange kreftoverlevere seneffekter etter strålebehandling.
Barn er en spesielt sårbar gruppe for seneffekter på grunn av økt sensitivitet for stråling, men også fordi stadig flere barn lever lenge etter kreft. Eksempler på seneffekter etter behandling kan være økt risiko for hjertesykdommer, kognitive problemer og risiko for stråleindusert sekundærkreft.
Sammenlignet med annen moderne strålebehandling, kan IMPT i stor grad redusere stråledose til friske organ, og gir en økt fleksibilitet når vi skal velge hvordan strålene blir leveres. IMPT har derfor et stort potensial i å redusere risiko for bivirkninger og seneffekter, et potensiale som vi ønsker å videreutvikle og optimere i denne studien.
Når en planlegger strålebehandling bruker man programvare med forenklinger som ikke tar hensyn til de laveste dosenivåene. Disse dosenivåene har betydning for utvikling av seneffekter, og bør tas med når en planlegger og optimerer behandlingen. I tillegg, har vi de siste årene fått gode modeller som kan estimere risiko for seneffekter basert på dosefordelingen til hver pasient. Det er viktig at disse modellene er tilpasset barn, som har en ganske ulik strålesensitivitet enn voksne.
I dette prosjektet vil vi bruke informasjon om hele dosefordelingen til hver enkelt pasient, kombinert med modeller for seneffekter spesielt tilpasset barn. Vi skal tilrettelegge avansert programvare som beregner dosen mer presist, og som i tillegg vil kunne brukes til å optimere behandlingen på en persontilpasset måte som minimerer risiko for senvirkninger.
IMPT har høy grad av fleksibilitet, og det er derfor mer aktuelt enn noensinne å persontilpasse behandlingen med den mest presise formen for doseberegning, kombinert med kunnskapsbaserte dosekriterier som reduserer risiko for seneffekter. Med metoden vil vi også genere viktig informasjon om pasientens behandling som vi mener bør tas med i oppfølging for å kunne iverksette forebyggende tiltak tidlig.