Sett bort ifra kreftsykdom er hjerte- og karsykdom den ledende årsaken til sykdom og død hos kreftoverlevere. Internasjonale studier har vist at overlevere etter barnekreft har dårligere fysisk form enn jevnaldrende og høyere risiko for å utvikle livsstilsrelaterte sykdommer. Men vi vet fortsatt for lite om deres risiko for hjerte- og karsykdom, og om risikoen er forskjellig for spesifikke kreftdiagnoser eller behandlingsprotokoller.

Det er grunn til å tro at tidlig innsats med forebyggende tiltak kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdom, eller utsette utviklingen av slik sykdom. Det er derfor viktig å identifisere barn og ungdommer som har forhøyet risiko.

Vi har fått muligheten til å se nærmere på kardiovaskulær funksjon i en gruppe barn og ungdommer (10-18 år) som deltar i den internasjonale studien «Fysisk aktivitet og fysisk form hos barnekreftoverlevere». I studien vil man kartlegge om barn som har gjennomgått kreftbehandling er i dårligere fysisk form enn jevnaldrende kontrollpersoner, og videre studere årsakene til hvorfor den fysiske formen er dårligere.

Barnekreftoverlevere og kontrollpersonene gjennomgår en hel rekke tester som inkluderer intervju, klinisk undersøkelse, laboratorieprøver, hjerte- og lungefunksjonstester i hvile og ved aktivitet, nevrologiske tester og mål av muskelstyrke og kroppssammensetning. I substudien «Kardiovaskulær funksjon hos barnekreftoverlevere» vil 150 barnekreftoverlevere og 50 kontrollpersoner i Bergen og Oslo bli undersøkt med utvidet ekkokardiografisk undersøkelse inkludert strainmålinger, i tillegg til de andre nevnte undersøkelsene for vurdering av hjertemuskelfunksjon. Strainmålinger er en ekkokardiografisk metode som avslører selv lett reduksjon av hjertemuskelfunksjon, det vil si at vi kan oppdage hjertesykdom tidlig og før symptomer tilkommer.

Resultatene vil sees på sammen med resultat fra belastningstest og intervju som omhandler fysisk aktivitet. Målet med studien er økt kunnskap om den kardiovaskulære risikoen hos barnekreftoverlevere og deres fysiske form, med mål om å forbedre oppfølgingen for å redusere morbiditet og mortalitet, samt øke livskvalitet og mestring.