ITCC ble etablert i 2003 og står for «Innovative therapies for children with cancer». Over 60 europeiske barnekreftavdelinger og forskningslaboratorier deltar i sammenslutningen.

– Nå får vi i Norge også mulighet til å delta i utprøving av nye legemidler. Dette gir oss mulighet til både å prøve ut nye legemidler og forsøke behandlinger som allerede er godkjent for andre kreftformer, forteller overlege og leder Heidi Glosli ved Klinisk forskningspost barn.

Tegn på god kvalitet
"Nå får norske barnekreftpasienter mulighet til å få utprøvende behandling, dette er spesielt viktig for pasienter som har kommet langt i sykdomsforløpet eller som har kreftsykdom som ikke har respondert tilfredsstillende på den vanlige behandlingen".

Heidi Glosli

De aller fleste studier for utprøving av nye kreftlegemidler legges til sentre med ITCC-godkjenning, for det borger for god kvalitet.

– Dette er stor stas. Vi har jobbet hardt og lenge for dette og har blitt vurdert etter kvaliteten på det arbeidet vi leverer. Det er klart at det er moro og en «fjær i hatten», sier en stolt Heidi.

Slipper å stå i andre rekke

Utvikling av nye legemidler er en komplisert og langvarig prosess. Når nye legemidler utvikles, gjennomføres det studier i ulike faser (fase 1, fase 2 og fase 3). Pasienter som er med i slike studier kan få behand­ling med nye legemidler så mye som 6–7 år før andre pasienter.

– Deltakelsen i sammenslutningen innebærer at Oslo universitetssykehus vil få bedre tilgang til å prøve ut legemidler i startgropen, i såkalte fase 1-og fase 2-studier. Uten en slik akkreditering vil vi alltid komme i andre rekke, forklarer Glosli.

– Det pleier å ta cirka fem til syv år fra man begynner å teste ut et nytt legemid­del til det får markedsføringstillatelse. Derfor er det fint å få tidlig tilgang.

Barn får andre typer kreft enn voksne, og kreft hos barn er svært sjelden. Ett av områdene det internasjonale konsortiet jobber med, er såkalt «repurposing», for­klarer Glosli. I denne typen studier kan man hos barn enten teste ut legemidler som har effekt på andre former for kreft hos voksne, eller teste ut legemidler som ikke virker på voksenkreft. Siden krefttypene er ulike hos barn og voksne kan disse lege­midlene likevel ha effekt på barnekreft.

– I dag kan barn sendes til andre land i Norden for å få delta i studier, men det er en fordel å ha tilbudet i Norge, mener Glosli. Det handler både om at de skal slippe å reise, og at det jo faktisk er en annen kultur når man kommer til et annet land.

En annen fordel er at vi får opparbeide oss nyttig erfaring her i Norge.

– Dette gjør at leger og sykepleiere i Norge får tidlig erfaring med de nye lege­midlene og dermed holder oss enda bedre oppdatert. Du tvinges til å følge med på en helt annen måte, sier Glosli.

Omfattende prosess
ITCC-nettverket godkjenner kliniske forskningsposter som innfrir de kravene nettverket har satt for å kunne gjennom­føre kliniske studier med kreftsyke barn og ungdommer på en god måte. I Norden finnes det allerede fire sentre, i København, Tampere, Gøteborg og Stockholm, som har slik godkjenning.

I Norge finnes det allerede to gode kliniske forskningsposter som har spesia­lisert seg på å kjøre kliniske studier med barn og ungdom. Med midler fra Barne­kreftforeningen har Klinisk forskningspost for barn og ungdom ved Haukeland universitetssykehus og Oslo universitetssykehus søkt om ITCC-godkjenning.

– Det var en ganske stor prosess for å kartlegge fasiliteter og forskningsaktivitet, hvor vi blant annet måtte sende inn underskrifter fra alle som skulle delta, oppgi hvor mange studiesykepleiere vi har, hvilke laboratorier vi har tilgang til – og vise til økningen vi har hatt i antallet kliniske studier og legemiddelutprøvinger etter at vi opprettet forskningsposten i 2014, forklarer Glosli.

Hun tror Haukeland vil få en tilsvarende anerkjennelse ganske snart.

Les mer om forskningsprosjekter Barnekreftforeningen støtter