Et barns liv skal være fylt av lek og drømmer - ikke kreft. Likevel rammes et barn annen hver dag i Norge. Emma hadde bare vært på fotballtrening og fikk plutselig store smerter i bena. Med ett ble livet slik hun kjente det endret for alltid.

Som lyn fra klar himmel

Hvorfor barnekreft oppstår er vanskelig å slå fast, ifølge Barnekreftforeningen. Kreft hos barn er nemlig ikke det samme som hos voksne, da den utvikler seg raskere og verken har opphav i livsstil eller genetikk. Dette gjør at kreft kan ramme et hvilket som helst barn.

Om Emma skal beskrive seg selv, er det som en glad 11-åring. Hun elsker å være aktiv og sosial og er helst alltid i farta. Ikke har hun PC heller, hun synes det er morsommere å finne på ting med venner.

- 80 prosent av alle cellene i beinmargen hennes var kreftceller, sier mamma Therese, og ser bort på pappa Kim-Are.

Nå må derimot jenta som drømmer om å bli fotballproff sitte alene på benken og se på venninnene spille. Hun har ingen tilfeller av kreft i familien, og beskjeden kom derfor som lyn fra klar himmel for foreldrene.

---

Drømmen om Ullevaal

Da Norges Fotballforbund hørte om Emma, ønsket de å realisere fotballdrømmen hennes allerede nå. Derfor arrangerer de to drømmedager for henne med kvinnelandslaget. President i Norges Fotballforbund, Lise Klaveness, forklarer hvorfor:

- Det er viktig for barn å kunne være barn, ha fellesskap og samles rundt fotballen. Samtidig er det også stort for oss å kunne gi tilbake. Jeg har hatt barnekreft i familien og vet hvor viktig dette lyspunktet er.

Lise Klaveness
President i Norges Fotballforbund

11-åringen har store forventninger før første dag på Ullevaal Stadion. Hun håper å få treffe kvinnelandslaget og kanskje få se på treningskampen deres. Det viser seg at de skal gi henne langt mer enn det.

Forskning er eneste utvei

Frem til desember 2025 vil familien Andersen leve i en unntakstilstand, med mange sykehusbesøk og mye usikkerhet. Hele 70 prosent opplever også seneffekter etter behandling av barnekreft. Om Emma vil være blant disse, er det ingen som vet.

Den eneste måten man kan forhindre barnekreft på, er gjennom forskning. Kreftformene barn får er sjeldne og krever annerledes og ofte tøffere behandling enn kreft hos voksne. Nettopp fordi det er så få tilfeller av hver kreftform, er behovet stort for egne midler til forskning spesielt på barnekreft, ikke bare kreft generelt.

I Norge får over 200 barn kreft hvert år. Barnekreft er fortsatt den vanligste dødsårsaken for barn mellom 1 og 14 år i Norge, men takket være forskning blir tallene stadig lavere. På 1960-tallet var det få som overlevde barnekreft - i dag overlever 4 av 5.

Stort smil om munnen

Første dag på Ullevaal beskriver Emma som en av de beste i sitt liv, ifølge mamma Therese. Foreldrene lurer ofte på hvor den lille datteren henter styrken og kreftene fra. Når de spør om hun er sliten, sier hun stort sett nei.

Helt utslitt, men med et stort smil om munnen, sovner hun med alt det nye fotballutstyret fra kvinnelandslaget liggende langs sengen denne kvelden. Drakt fra keeper Aurora derimot, har hun trygt plassert under armen.

Emma i rødt, hvitt og blått

- Jeg og Aurora er bestiser nå. Hun viser hjerte opp til meg, sier Emma spøkefullt til venninnen Maja, og viser hjerte med hendene tilbake til keeperen.

Dag to har Emma fått ta med seg en av bestevenninnene, Maja, til Ullevaal. De to lagvenninnene står alene ute på tribunen og tøyser, i et foreløpig folketomt stadion. Landslaget tok jentene imot da de kom, og nå forbereder spillerne seg til kamp. Det gjør Emma også: hun har nemlig fått det ærefulle oppdraget som kampens maskot.

To stolte foreldre og en henrykt bestevenn vinker Emma av gårde idet hun rakrygget entrer gressmatta på Ullevaal sammen med kvinnelandslaget. I hendene bærer hun det norske flagget. Samme flagg som hun en dag skal bære på brystet.

Et minne for livet

Ut over forskning på barnekreft, jobber Barnekreftforeningen for at rammede barn skal ha gode liv både under og etter sykdommen. Dette gjør de ved å ivareta barna og familiene, både gjennom informasjon, fellesskap og opplevelser.

Hverdagen til familien Andersen består nå av tre turer på Ahus i uka, hvor Emma får intensiv kreftbehandling. De opplever at de er i trygge hender, og at 11-åringen får god oppfølging av helsevesenet. Likevel tar behandlingen på for den lille kroppen.

Ifølge Therese måtte datteren hvile i flere dager etter turene på Ullevaal Stadion, men er på tross av dette ikke i tvil om det var verdt det:

- Alt Emma har fått oppleve har vært helt fantastisk, og vi er så takknemlige. Dette er noe Emma vil huske for resten av livet.