Professor Ole Morten Seternes ved UiT, Norges arktiske universitet, tildeles forskningsmidler fra Barnekreftforeningen i 2025. Seternes skal fortsette sitt arbeid med alternative behandlingsmetoder mot leukemi hos barn.
Snur steiner
Seternes mottok også i 2020 Barnekreftforeningens forskningsstøtte til arbeidet med å identifisere nye behandlingsstrategier mot leukemi. Han forklarer at målet med prosjektet er å finne svakheter i behandlingsresistente barneleukemiceller.
– Vi må avsløre de små mekanismene som gjør at disse kreftcellene ikke svarer på behandlingen de får, og finne svakheter som kan utnyttes terapeutisk uten at det er skadelig.
Professor Ole Morten Seternes
Mottaker av Barnekreftforeningens forskningsmidler 2025
– Det er noe feil i disse cellene, som ikke er til stede i celler som responderer på behandling. Kan vi utnytte feilene slik at cellene blir sensitive for terapi igjen? Vi må avsløre de små mekanismene som gjør at disse kreftcellene ikke svarer på behandlingen de får, og finne svakheter som kan utnyttes terapeutisk uten at det er skadelig.
– Det er som å gå på stranden og snu steiner. Kan vi finne steiner som ikke er snudd før? Eller er det noen som er snudd før, uten at man så godt nok etter? Vi har troen på at vi vil finne noe som kan løse opp i forståelsen.
Ny bruk av eksisterende legemidler
Under en av steinene forskergruppen har snudd, har de avdekket en kommunikasjonsvei i leukemiceller som har innvirkning på cellenes sensitivitet mot steroider.
– Bruk av steroider er sentralt i behandlingen av barnekreft, forklarer forskeren. – Når pasienten ikke responderer på steroider, er det vanskelig å bli frisk.
Seternes vil nå undersøke om legemidler som er under utprøvning mot andre sykdommer, kan fungere til å blokkere kommunikasjonsveien som hindrer leukemicellene i å respondere på nettopp steroider.
– Kommunikasjonsveier i kreftceller er komplisert, men vi kan ikke gi opp bare fordi det er vanskelig!
Mottaker av Barnekreftforeningens forskningsmidler 2025
– Vi vil gjerne bruke medisiner som allerede finnes på en ny og spennende måte, forteller han. – Kommunikasjonsveien vi har avdekket kan blokkeres med et legemiddel som har vært under klinisk utprøvning mot leddgikt, men ikke fungerte som forventet. Testingen viser imidlertid at det er trygt å bruke på mennesker og gir få bivirkninger.
Kunnskap som gjør en forskjell
Den engasjerte forskeren har stor tro på fremskritt innen forskning på barnekreft, og vil gjøre sitt for å bidra med kunnskap som gjør en forskjell.
– Barn i begynnelsen av livet skal ikke ha dødelige sykdommer - så enkelt er det. Derfor må vi øke kunnskapen slik at flere overlever.
– For 50-60 år siden var kreft en dødsdom for barna, men det har skjedd ekstreme fremskritt, sier han. – Fremdeles overlever ikke alle, men vi skal bruke de gode resultatene vi har hatt, til å komme videre.
Les mer: Slik foregår tildelingen av forskningsmidler
Komplekse systemer
– Kommunikasjonsveier i kreftceller er komplisert, men vi kan ikke gi opp bare fordi det er vanskelig! Hvis det hadde vært enkelt hadde det vært løst for lenge siden.
– Jeg føler noen ganger at det går alt for tregt, for vi vil jo gjerne ha fram en behandling som virker for alle så raskt som mulig. Men, det er komplekse systemer, og vi må kladde mye underveis. Å prøve, teste og feile er nødvendig for å etablere ny kunnskap.
Seternes er svært takknemlig for at støtten fra Barnekreftforeningen gir forskergruppen muligheten til å unytte sin kapasitet og kompetanse.
– Vi har enorm respekt for hvor disse pengene kommer fra, og føler på et stort ansvar for å bruke dem riktig.
