Professor Ola Myklebost ved Universitetet i Bergen mottar Barnekreftforeningens forskningsmidler til fortsatt arbeid med å kartlegge om antistoffer kan være årsak til eller bidrar til kreftutvikling hos barn.
Midlene går i hovedsak til å lønne forsker Anastassia Serguienko, som gjorde de initielle funnene prosjektet bygger på, og som har vært lønnet av Barnekreftforningen i snart tre år. Støtten fra Barnekreftforeningen sikrer nå hennes videre arbeid med prosjektet de neste tre årene.
Banebrytende funn
– Med finansiering fra Barnekreftforeningen har vi undersøkt hvilke egne proteiner kreftpasienter og friske personer har antistoffer mot i blodet, såkalt autoimmunitet. I barn med ulike typer kreft ser vi et helt spesielt mønster. De har, i motsetning til voksne pasienter og friske, anrikning av antistoffer mot proteiner som vi antar beskytter mot kreftutvikling.
– Vi finner altså at pasientene har antistoffer mot proteiner som vi skulle anta beskytter mot kreft, forteller Myklebost.
– I første omgang var det kun assosiasjoner, men vi må finne ut om disse antistoffene kan være en årsak til kreft eller et resultat av sykdommen. Vi har nå vist at antistoffer fra pasientene kan trenge inn i celler og hemme reparasjon av skader på arvestoffet, noe som underbygger at effekten ligner det man ser i arvelig kreft, at «svekkede» varianter av slike proteiner gir økt risiko for kreft.
– I barn med ulike typer kreft ser vi et helt spesielt mønster. De har, i motsetning til voksne pasienter og friske, anrikning av antistoffer mot proteiner som vi antar beskytter mot kreftutvikling.
Professor Ola Myklebost
Mottaker av Barnekreftforeningens forskningsmidler 2025
Professoren er opptatt av hvordan det meste som publiseres av forskning bygger på, eller er varianter av, eksisterende forskning. I dette prosjektet legger imidlertid forskerteamet fram helt nye perspektiver, understreker han.
– Funnene vi har gjort kan være internasjonalt banebrytende, men vi trenger ytterligere bevis.
Verdifulle prøver
For å bekrefte og bevise de viktige funnene, har forskerne behov for store mengder data. I forskningen benytter Myklebost og hans team data fra blant annet Janus serumbank og Folkehelseinstituttets MoBa-undersøkelse.
– I tillegg har Den norske barnekreftbiobanken vært en gullgruve for oss, sier Myklebost. – Det er få tilfeller av kreft blant barn, og vanskelig å samle prøver. Bare innsamlingsarbeidet ville tatt mange år, så dette sparte mye tid og ressurser.
– Vi har imidlertid lite serum, og har begynt å samle nye prøver fra pasienter på Haukeland for å få nok til å gjøre funksjonelle studier i cellekulturer.
– Har du ekstraordinære funn, må du ha ekstraordinære bevis. Det er det dette prosjektet handler om.
Mottaker av Barnekreftforeningens forskningsmidler 2025
Myklebost forteller at forskerne nå jobber med analyse av prøver fra 2 engelske studier. Der foreligger prøver fra 30 barn, tatt før de fikk kreft. Det er et lite antall, men den beste samlingen av slike prøver forskerteamet har funnet internasjonalt. Retningslinjer for personvern hindrer imidlertid innsyn i diagnosedata som er viktige for forskerne.
– Denne forskningen krever store kohorter for bedre sammenligningsgrunnlag. Vi planlegger nå testing av disse antistoffene i større kohorter, både fra Barnekreftbiobanken og i studier av friske barn, for å bekrefte den sterke assosiasjonen med barnekreft.
Les mer: Slik foregår tildelingen av forskningsmidler
High risk, high gain
– Man har relativt god kunnskap om voksenkreft, men på barnekreftfeltet er det fortsatt for tynt. Kreft er så komplisert. Vi vet fortsatt ikke hvorfor mange kreftformer starter og dannes, og heller ikke nok om den grunnleggende kreftegenskapen som gjør at de ikke gir seg.
– Vi er veldig takknemlige for at vi får penger til å fortsette denne forskningen, selv om funnene enda ikke er publisert. At Barnekreftforeningens forskningsnemnd ser potensialet i prosjektet, er utrolig viktig.
– Man må satse for å vinne, og det krever innsats å komme videre. Men hvis det vi har funnet er riktig, så er det ekstremt viktig. Kall det gjerne «high risk, high gain», sier Myklebost, og avslutter:
– Har du ekstraordinære funn, må du ha ekstraordinære bevis. Det er det dette prosjektet handler om.
