Professor Lars Herfindal ved Universitetet i Bergen mottar Barnekreftforeningens forskningsmidler til sitt pågående prosjekt som fokuserer på sjeldne og behandlingsresistente krefttyper hos barn, og på tilbakefall.
Finner nøkkelproteiner
– Vi samler inn biologisk materiale, analyserer kreftcellenes gener, og finner nøkkelproteiner. Det er proteiner som gjør at kreften kan være vanskelig å behandle, forklarer professoren.
– Klarer vi å angripe proteinene cellene bruker for å forsvare seg, kan vi ta ned forsvarsmekanismen deres.
Professor Lars Herfindal
Mottaker av Barnekreftforeningens forskningsmidler 2025
– Mange legemidler er tilgjengelige for forskning, men ikke for behandling. I laboratoriet kan vi undersøke hvordan kreftcellene responderer på denne medisinen. Klarer vi å angripe proteinene cellene bruker for å forsvare seg, kan vi ta ned forsvarsmekanismen deres.
Verdifulle prøver
Forsker Reidun Æsøy er ansvarlig for arbeidet i laboratoriet. Maria Winther Gunnes, overlege ved Haukeland universitetssjukehus, rekrutterer pasienter og ivaretar kontakten med barna og deres pårørende.
Gunnes er tett på når prøvene tas, og sørger for at det tas nok og riktig materiale. – Disse bittesmå vevsprøvene betyr så veldig mye! sier overlegen. Hun understreker: – Det er kreftcellenes gener som analyseres, ikke barnets.
Bli kjent med overlege og forsker Maria Winther Gunnes.
Skånsomt for pasientene
– I fortsettelsen vil vi fokusere mer på væskebiopsi, altså å detektere kreft i blodprøver, forteller Herfindal.
Gunnes supplerer:
– Vi kan noen ganger finne mer informasjon i blod enn i vevsprøver. Blodprøver er skånsomt for pasientene, og målet er å unngå MR og narkose i den grad det er mulig.
– Midler til forskning spesifikt på barn er essensielt for å komme videre, og det er viktig å finne alternative behandlingsformer som gir mindre avtrykk på et langt liv som skal leves.
Overlege Maria Winther Gunnes
Mottaker av Barnekreftforeningens forskningsmidler 2025
– Vi har gjort lovende funn, men vi kan ikke bruke disse direkte inn i klinikken foreløpig. Likevel kan vi skjele til dem. Det finnes eksempler på at vi har sett markører i blodprøvene før tilbakefallet er synlig på MR.
Larver av sebrafisk
Herfindal beskriver alle forskningsprosjekter som store spørsmålstegn. Hvis arbeidet går som forventet, vil neste steg bli dyremodeller.
– Da vil vi bruke larver av sebrafisk. De har ikke immunsystem og vil derfor ikke angripe celler som er fremmede for seg selv. Injiserer vi kreftceller, vil de få vokse i et naturlig miljø slik at vi kan undersøke metastaser på mikroskopisk nivå, og teste legemidler. Sebrafiskene vil få de samme bivirkningene som vi får selv. Blant annet kan vi se indikatorer på hjertesvikt.
– Sebrafisk er plass- og kostnadsbesparende. De vil hjelpe oss å få så mye data som mulig før vi eventuelt går videre til museforsøk - som er kostbare.
Les mer: Slik foregår tildelingen av forskningsmidler
Essensiell forskning
– Vi er ikke i mål, insisterer Gunnes. – Kreft er fortsatt hovedårsaken til at barn mellom 1 og 14 år dør. Midler til forskning spesifikt på barn er essensielt for å komme videre, og det er viktig å finne alternative behandlingsformer som gir mindre avtrykk på et langt liv som skal leves.
Hun uttrykker stor takknemlighet til Barnekreftforeningens givere.
– Det er fantastisk å se Team Rynkebys innsats, og de store bidragene fra støttespillerne i næringslivet. Vi er takknemlige for alle små og store initiativer som er med på å gjøre dette mulig!
– Det er spesielt å få penger fra Barnekreftforeningen, supplerer Herfindal. – Givernes engasjement gjør at vi får en annen følelse for viktigheten av denne forskningen.
– Det er et hårete mål, men vi ønsker som Barnekreftforeningen at ingen barn skal dø av kreft. Og vi skal bidra.
