Johan Liseth Hansen, forsker ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo, mottar forskningsmidler fra Barnekreftforeningen i 2025. Hansen leder et prosjekt som de neste tre årene skal forske på den samfunnsøkonomiske byrden på familiene til barn som får kreft.
Vil tallfeste belastningen
– Det er en underliggende forståelse at kreft hos barn er en belastning for familien, sier Liseth Hansen. – Men hvor stor er byrden på kort og lang sikt? Vi ønsker å tallfeste hvor store de samfunnsøkonomiske konsekvensene er.
Han forteller at prosjektet tar for seg tre forskningsspørsmål:
• Hva er effekten av å ha et søsken med kreft på utdanningsforløpet?
• Hva er effekten av å ha et søsken med kreft på arbeidsmarkedsdeltagelse og lønn?
• Hva er effekten av å ha et søsken med kreft på psykisk og mental helse?
– Tallfesting av negative konsekvenser vil kunne vise at det lønner seg å legge større ressurser i oppfølgingen.
Forsker Johan Liseth Hansen, UiO
Mottaker av Barnekreftforeningens forskningsmidler 2025
Effekter på kort og lang sikt
– Søsken er gjerne i utdanningsløpet når kreften oppstår, derfor omhandler det første spørsmålet kortsiktige effekter, utdyper Liseth Hansen. – Vi vil se på søskens deltakelse i skole og utdanning. Er det for eksempel et reelt problem at søsken ikke fullfører grunnutdanningen?
Han forklarer at neste spørsmål handler om langtidseffekter. Her vil forskeren undersøke i hvilken grad søsken er tilknyttet arbeidsmarkedet. Er de i jobb, eller ikke? Hvordan er det med lønnsnivået?
– Det siste spørsmålet omhandler psykisk og mental helse og løper langs hele rekken, fortsetter han. – Her vil vi se både korttids- og langtidseffekter. Hvor syke eller friske er denne gruppen?
Unike norske registerdata
Liseth Hansen forteller at unike norske data gjør det mulig for forskerne å besvare problemstillingen. Fordi vi har et offentlig helsesystem, blir alle helsedata registrert i de samme registrene. At alle nordmenn har et personnummer, gjør det mulig for forskerne å koble disse sammen med data på grunnutdanning, høyere utdanning, arbeidsdeltakelse og lønn.
– I Norge har vi en lang tradisjon for å samle inn data på befolkningen, sier han. – For eksempel har Kreftregisteret samlet inn data siden 1953. Disse kan kobles sammen med data fra Statistisk Sentralbyrå for å finne informasjon om familiemedlemmene til de som er registrert i Kreftregisteret.
Les mer: Slik foregår tildelingen av forskningsmidler
– Da jeg begynte å jobbe med dette feltet, ble det åpenbart at det er mye uoppgjort forskning på effekten barnekreft har på familier.
Mottaker av Barnekreftforeningens forskningsmidler 2025
Målrettede tiltak
Liseth Hansen håper forskningen vil føre til at søsken til barn med kreft får mer målrettet oppfølging.
– Tallfesting av negative konsekvenser vil kunne vise at det lønner seg å legge større ressurser i oppfølgingen. Det kan være i form av tiltak som familiehusene Barnekreftforeningen skal etablere, eller at skolen involveres mer og tidligere. Det kan også være i form av øktinnsats i behandlingen for å gjøre byrden av selve sykdommen mindre.
– Da jeg begynte å jobbe med dette feltet, ble det åpenbart at det er mye uoppgjort forskning på effekten barnekreft har på familier, sier Liseth Hansen. Prosjektlederen er takknemlig for muligheten til å tette det han beskriver som et hull i eksisterende forskning.
– Uten finansieringen fra Barnekreftforeningen hadde vi ikke kunnet gjennomføre dette prosjektet. Når vi vet hva og hvor stort problemet er, kan vi gå inn med målrettede tiltak for å redusere byrden.
