Stamcelletransplantasjon er en viktig, men krevende behandling for barn med høy-risiko blodkreftsykdom og solide tumorer. Et økende antall barn under 18 år behandles, og flere langtidsoverlevere følges i helsevesenet. Det finnes lite kunnskap om ernæring hos barn som gjennomgår stamcelletransplantasjon.
Både behandling før og under transplantasjon gir økt risiko for utvikling av kroniske sykdommer og helseplager. Kjente problemer er lav beintetthet, utmattelse, sekundære krefttyper og redusert livskvalitet. Disse kan muligens påvirkes positivt av ernæringsfaktorer og fysisk aktivitet. Studier fra utlandet tyder på at feilernæring er vanlig, at situasjonen forverres under behandlingen og vedvarer etterpå. Det finnes ingen norske studier som har undersøkt ernæring hos barn og unge det første året etter stamcelletransplantasjon.
De første ukene etter allogen stamcelletransplantasjon ligger pasientene på isolat på grunn av immun-suppresjon og høy infeksjonsrisiko. De fleste barna får betydelige utfordringer med matinntak og magetarmfunksjon, og det medfører behov for avansert ernærings-behandling (sonde- og intravenøs tilførsel). Vi vet lite om hvor lenge ernæringsrelaterte problemer vedvarer etter utskrivelse, og om hvordan matinntak og magetarmfunksjon er i den viktige rehabiliteringsfasen det første året etter stamcelletransplantasjon. Ernæring kan påvirke alvorlig syke barns helse, og er derfor viktig å tilpasse best mulig.
Hovedmålet med studien er å bedre ernæringsstatus og ernæringsbehandling til barn som gjennomgår stamcelletransplantasjon. Designet er en prospektiv studie, der vi følger en gruppe barn det første året etter stamcelletransplantasjon for å undersøke om deres behov for næringsstoffer blir dekket og om det påvirker helseutfall. Basert på tilgjengelig kunnskap har vi utarbeidet en protokoll for ernæringsbehandling som skal dekke individuelle behov under innleggelsen på sykehuset. Protokollen skal evalueres ved hjelp av objektive målinger.
Resultatene kan brukes til å forbedre ernæringsbehandlingen, og dermed optimalisere rehabiliteringen til denne sårbare pasientgruppen.
Barn i alderen 2–18 år som skal gjennomgå allogen stamcelletransplantasjon ved Oslo Universitetssykehus vil bli invitert til å delta. Metodene som benyttes er måling av bentetthet, muskel- og fettmasse (DXA), blodprøver (vitamin D, antioksidanter, inflammasjonsmarkører), kostregistrering og registrering av fysisk aktivitet. Muskelmasse er det primære endepunktet.