Denne teksten ble først publisert på svenske Barncancerfondens nettsider. Artikkelen er oversatt av Stine Nevjar og gjengis med tillatelse. 

Barncancerfonden er den største økonomiske bidragsyteren til forskning på barnekreft i Sverige - slik Barnekreftforeningen er det i Norge.

Barncancerfondens mål er at alle barn skal overleve kreft, og deretter kunne leve gode liv, uten de langvarige seneffektene etter sykdommen og behandlingen, som i dag rammer ca. 70 prosent av barna som overlever kreft.  

For å komme dit kreves forskning. Først og fremst forskning som er spesielt rettet mot nettopp barnekreft - for selv om det i dag forskes mye på kreft, fokuserer en stor del av forskningen på kreft hos voksne.  

- Barnekreft er en gruppe sykdommer som på flere måter er forskjellige fra kreft som rammer voksne. Det er derfor nødvendig med forskning som er rettet spesielt mot diagnosene som rammer barn. Det er også nødvendig med forskning på hvordan barn skal behandles for å bli kreftfrie og få en normal oppvekst, sier Barncancerforndens forskningssjef, Britt-Marie Frost.  

All forskning er naturligvis viktig, og resultater fra studier på voksne pasienter kan også ha verdi for barna. Men ettersom barnekreft og voksenkreft er så ulike, er det viktig å fortsatt satse på forskning som kun omhandler barnekreft.  

- Jeg håper virkelig at vi gjennom samarbeid vil komme dit at alle barn som rammes av kreft overlever, og får et langt og meningsfullt liv.

Britt-Marie Frost, forskningssjef i Barncancerfonden

Her er Britt-Maries fem viktigste begrunnelser for at forskning på barnekreft er så viktig:  

1. Barn rammes av andre krefttyper  

- Diagnosene det forskes aller mest på er de store sykdomsgruppene; ulike kreftformer som kun rammer voksne, sier Britt-Marie.

Barnekreft er ikke det samme som voksenkreft. En av de store forskjellene handler om hvilke diagnoser som rammer barn. Flere kreftformer finner vi i prinsippet aldri hos voksne, og andre kreftformer er mer eller mindre medfødt. Andre diagnoser rammer kun voksne, og sees aldri hos barn.  

Nettopp derfor er det utrolig viktig å fortsette å forske på kreftformene som bare finnes hos barn. Et annet viktig aspekt er at det kun er ca. 350 barn som får kreft hvert år (Antall fra Sverige. I Norge får ca. 200 barn kreft årlig. Red.anm.). Men fordi kreft hos barn er sjeldent, flere diagnoser kun rammer barn og det finnes mange ulike kreftformer, er det vanskelig å finne tilstrekkelig forskningsgrunnlag, altså pasienter med samme diagnose.  

- Det er derfor kjempeviktig at vi ser utenfor Sverige og deltar internasjonalt. At vi jobber aktivt med å delta i store internasjonale studier, slik at vi raskere kan få resultater, også for de mer uvanlige kreftformene, sier Britt-Marie.  

2. Barnekreft er ikke livsstilsrelatert 

For enkelte kreftdiagnoser hos voksne, vet vi at risikoen for å rammes øker med bestemte livsstilsfaktorer. For eksempel øker risikoen for lungekreft hvis du røyker, og risikoen for å rammes av hudkreft øker hvis du er for mye i solen uten å beskytte huden.  

Når det gjelder kreftformene hos barn, viser ikke forskningen noen slik sammenheng. Vi vet fortsatt lite om hva som forårsaker kreft hos barn - her behøves mer forskning. 

- Veldig mye av forskningen på livsstilsrelaterte årsaker hos voksne, er uten verdi når det gjelder kreftformene som rammer barn, her må vi se på andre ting. Det kreves spesifikk forskning på hvilke aspekter som kan være relevante for barn, sier Britt-Marie Frost.  

3. Stor forskjell på behandling av barn og voksne  

En voksen kropp, som er helt utvokst, påvirkes av behandlingen på en helt annen måte enn en kropp som vokser. I dag vet vi at behandling av barnekreft har stor påvirkning på et barns kropp, og kan forårsake endringer i f.eks. vekstsoner, den hormonelle utviklingen og i hjernens vekst. I dag rammes ca. 70 prosent av de som overlever barnekreft av seneffekter i form av ulike typer helseutfordringer, som ofte er vedvarende. Seneffekter kan omfatte kognitive utfordringer, infertilitet, hjerte- og karsykdommer, eller andre utfordringer, som f.eks. økt risiko for å rammes av ny kreft senere i livet.  

- I fremveksten av barnekreftbehandling har det kun handlet om overlevelse, å bekjempe kreften så kraftfullt som mulig, for at så mange barn som mulig skulle overleve. Det har vi lykkes med, og vi har nå veldig fin overlevelse for de fleste diagnoser - men det har i enkelte tilfeller gått på bekostning av livskvalitet. Nå gjelder det å jobbe sammen for å finne mer skånsomme behandlinger, som fjerner kreften og samtidig sikrer at livet etter kreft blir så bra som mulig, sier Britt-Marie Frost.  

- Vi står på terskelen til en barnekreftrevolusjon!

Britt-Marie Frost, forskningssjef i Barncancerfonden

4. Viktig med langtidsoppfølging 

Ettersom barn har så stor del av livet igjen etter en kreftbehandling, er det ekstra viktig at det gjøres forskning på hvordan voksende kropper påvirkes, og hva som skjer i voksen alder, med de som har mottatt behandling i barndommen. 

I dag lever kun et fåtall av de som var barn og ble behandlet for kreft på 1960-tallet, men i takt med at behandlingene har blitt mer effektive, overlever også flere. 

- Det er utrolig viktig at vi får mer kunnskap om seneffekter, og at vi fortsetter å følge og studere barna som har blitt behandlet, også når de når voksen alder.  

I takt med at nye legemidler blir tilgjengelige, er det også viktig å studere langtidseffektene av å bruke dem.  

- Her er det ekstra viktig med internasjonalt samarbeid, sier Britt-Marie Frost.  

5. Barn er ikke autonome 

Synet på barn har endret seg siden 1960-tallet, da barnekreftbehandling først ble utviklet. Den gangen var det vanlig at barn ikke engang fikk vite hvilken sykdom de hadde, og i enda mindre grad fikk de informasjon om behandlingen. Man mente derimot at det beste for barnet var å bli beskyttet mot denne informasjonen.  

I dag tenker vi annerledes. For de fleste er det selvsagt å involvere det syke barnet og fortelle - med informasjon tilpasset barnets alder - om hva som foregår. Samtidig er barnet ikke autonomt, noe som betyr at det ikke alltid kan ta beslutninger selv, men er avhengig av foreldrene sine.  

- Det som er spesielt med barnekreft, er at hele familien må tas hensyn til. Det stiller store krav til helsepersonell, og krever i tillegg forskning på hvordan vi kan støtte både det rammede barnet og resten av familien, sier Britt-Marie Frost.   

Forskning nytter!

Takket være alle våre givere og støttespillere, kan Barnekreftforeningen årlig dele ut betydelige summer til forskning.

Ønsker du å bidra til håp og fremskritt innen forskning på barnekreft, kan du registrere deg som fast giver med et valgfritt månedsbeløp her, eller gi en gave i skjemaet nederst på siden.