Margrethe Greve-Isdahl, spesialist i barnesykdommer og overlege hos FHI, uttrykker stor forståelse for familienes bekymring, men beroliger oss med fakta:
– Jeg har stor forståelse for at mange foreldre og familier synes situasjonen nå er stressende. Vi har likevel ikke grunn til å være veldig bekymret for smitte blant barn – selv ikke de med underliggende sykdom, sier Greve-Isdahl.
Hun forteller videre at barn og ungdom har bedre forutsetninger for å takle en koronainfeksjon enn oss voksne.
Fagmiljøet som vi også har hatt kontakt med, støtter dette;
Det er ingenting som indikerer at barn som gjennomgår kreftbehandling skal få mer alvorlig sykdom enn andre, og det farligste disse barna er utsatt for, er fortsatt deres kreftsykdom. Endring av behandlingsprotokoller eller utsettelse av kurer skal gjøres bare på streng indikasjon – vanligvis konkret mistenkt eller bevist COVID-19 infeksjon.
Fraråder å isolere søsken
Mange familier har levd svært isolert siden pandemien kom, også i perioder med lavere smittetall.
– Vi oppfordrer både voksne og barn til å opprettholde sosial kontakt med andre, så lenge de man omgås er friske. Vi fraråder å isolere søsken og oppfordrer til at de skal leve livet sitt så normalt som mulig, selv om dette medfører en økt risiko for å dra med smitte hjem, sier Aud Therese Lyseggen, koordineringssykepleier for barn og unge med kreft ved Oslo universitetssykehus.
Studier viser at kreftsyke barn ikke ser ut til å bli noe sykere enn ellers friske barn, som jo har et relativt mildt forløp. Likevel er det bestemt at barn i intensive behandlingsfaser som hovedregel ikke skal gå på skole eller i barnehage, nettopp for å minimere risikoen.
Dette er også Greve-Isdahl fra FHI enig i.
– På generelt grunnlag er det ikke anbefalt å leve skjermet på grunn av Covid-19, da det ikke er sett at barn med kreft blir spesielt syke av denne infeksjonen. Det kan likevel være enkelte barn som er særlig sårbare eller i spesielt tøffe behandlingsfaser, og disse familiene oppfordres til å søke råd hos behandlende lege om det er grunnlag for å leve noe mer skjermet – da gjerne for å begrense at barnet utsettes for luftveisinfeksjoner generelt.
Hun understreker også at tiltak for smittevern i skoler og barnehager, fortsatt er viktig å følge.
På Barnekreftportalen.no finner du ytterligere råd og retningslinjer fra fagmiljøet.
Koronavaksine
Det anbefales på det nåværende tidspunktet at barn og ungdom (fra fylte 12 år) får tilbud om vaksine etter gjennomført kreftbehandling. Selv om det fortsatt ser ut til at barn med kreftsykdommer sjelden får alvorlig sykdom av korona, regnes de som risikogruppe. All vaksinasjon er frivillig. Barn under 12 år får ikke tilbud om vaksine per dags dato.
Etylenoksid
Barnekreftforeningen har også mottatt spørsmål om stoffet etylenoksid, som brukes i hurtigtestene av barn og ungdom, kan være kreftfremkallende. Til dette svarer Margrethe i FHI at etylenoksid brukes hyppig til desinfisering av medisinsk utstyr, men dette medfører ikke noen helserisiko.
Det er sant at stoffet er forbundet med økt kreftrisiko og at det blant annet brukes til å sterilisere prøvepensler, men det er ikke sant at prøvepenslene derfor gir økt kreftfare. Etylenoksid fjernes fra produktet som en del av steriliseringsprosessen og det er strenge sikkerhetsrutiner på plass for å passe på at dette er forsvarlig gjort.
Etylenoksid er en veldig vanlig måte å sterilisere medisinsk
utstyr på og har foregått i mange tiår. Som alt annet medisinsk utstyr så er
antigentester nøye kontrollert for potensielt skadelige stoffer og de er trygge
å bruke regelmessig.
Det er altså trygt for både barn og voksne å benytte seg av disse testene.