Siden mai har vesle Tobias måttet gjennomgå en risikofylt operasjon, etterfulgt med syv uker protonstråling i Sverige. Langt borte fra familie og venner, ble hverdagen som den en gang var, et fjernt minne.
Tobias (5) bor hjemme hos mamma, Linda, og storesøster, Thea, (15) i Odda. Han har alltid vært en aktiv gutt som er glad i å være ute, gå tur i fjellet, klatre i trær og dra på fisketur med pappaen sin.
På grunn av en annen sykdom Tobias ble født med, har han gått til jevnlige MR-undersøkelser siden han ble født. På en av MR- undersøkelsene i 2019 ble det oppdaget en liten svulst. Selv om biopsien konkluderte med at den ikke var ondartet, mente sykehuset at biopsien ikke var representativ, fordi svulsten hadde vokst. Det ble bestemt at Tobias måtte ta en ny MR etter seks måneder.
Redusert kapasitet på sykehuset
Undersøkelsen som skulle vært i februar, ble utsatt og utsatt. Koronasituasjonen hadde ført til redusert kapasitet på røntgen og MR. Foreldrene til Tobias var bekymret.
I slutten av mai ble det endelig tatt ny MR-undersøkelse av Tobias. På vei hjem fra sykehuset, ringte telefonen. Det var fra sykehuset.
Legen fortalte at de kunne se en svulst i hodet til Tobias som var flere cm stor. En nevrokirurg ville operere Tobias rett etter Helgen.
Linda Lauritsen, mor til Tobias
Risikabel operasjon
Legen hadde gitt familien beskjed om at operasjonen ga risiko for at Tobias ville miste språket, i tillegg til motoriske utfall i form av lammelser.
Ingen tegn til symptomer
Før operasjonen viste Tobias ingen tegn til symptomer, selv om foreldrene hadde lagt merke til at han hadde en ankel som «sviktet» innimellom, hvis de studerte nøye.
Legene var overrasket over at han ikke viste tegn til symptomer, ettersom svulsten var såpass stor.
—Det er vanskelig å forklare denne tiden. Det var mange tanker, mange tårer og mye redsel i dagene før operasjonen. Tobias fikk vite at han hadde svulst i hodet, en klump som hadde vokst. Jeg forklarte at man ikke skal ha slike klumper i hodet, og at vi måtte til legen for å ta den vekk, sier Linda.
Vellykket behandling
Til tross for at Tobias bare fikk ha en av foreldrene hos seg om gangen, og heller ikke ha besøk av familie under oppholdet i Sverige, var operasjonen til Tobias heldigvis vellykket. MR viste ingen tegn til resttumor.
Følelsen da Tobias sa «Mamma!» etter operasjonen var ubeskrivelig! Han snakket, og utrykte seg så fint. Språket hans var helt upåvirket. Han vinket med hendene og det var ingen tegn til lammelser.
Linda Lauritsen
—Protonstrålingen i Uppsala, Sverige gikk også over all forventning. Tobias var litt plaget av kvalme, men kvalmestillende som han fikk hver morgen før stråling.
Foto:Privat
Støtte fra venner familie og fremmede
Line forteller at venner og familie har vært uvurderlige i denne tiden.
—Tobias har vært borte fra Barnehagen i over et halvt år nå, og har hatt stor glede av søskenbarna i periodene han har vært hjemme. Det betyr også mye å vite at man har venner og familie som bryr seg, og som minner om at en ikke er alene. Spesielt når man sitter og føler på akkurat det, veldig alene, veldig liten og hjelpeløs.
Men det er ikke bare venner og familie som har vært viktig i denne tiden. Også nye ukjente møter har vært viktige støttespillere i den vanskelige tiden.
—Vi har møtt mange fantastiske supermmmaer og pappaer på veien, og det hjelper. Vi forstår hverandre. Når man snakker med andre som går gjennom det samme, får man hjelp til å sette ord på egne følelser.
Samlet inn over 100 000 til Barnekreftforeningen
Selv om situasjonen var håpløs, ville moren til Tobias gjøre noe for å gi håp. Hun startet dermed en innsamling for å drive forskningen fremover og spre oppmerksomhet om sykdommen.
Dette marerittet unner jeg ingen å oppleve, og jeg vil gjøre alt jeg kan, både for min egen lille superhelt, men også for alle andre barna som er berørte, og som vil bli berørt av denne sykdommen.
Linda Lauritsen
Linda forteller at det å kunne bidra på en slik måte, gjør at man finner mening i alt det meningsløse.
Overveldende resultater
Linda forteller at responsen på innsamlingen har vært overveldende. Hun satte seg først mål om å samle inn
10 000, men i slutten av september hadde hun fått inn over 125 000
kroner.
Linda som håper at summen fortsetter å øke anbefaler andre å gjøre det samme
—Det har vært en utelukkende positiv opplevelse, og det føles godt å kunne bidra med noe. Det å se at andre engasjerer seg, bryr seg, sende støtte og tanker, er utrolig rørende. Jeg har grått meg gjennom hver eneste hilsen, og jeg er så ydmyk over givergleden og de varme hjertene som finnes rundt oss.
Linda har stor tro på at det ikke lang tid inn i fremtiden, finnes et svar på hvordan man skal kurere kreft hos barn. Og håper at så mange som mulig vil sende et pengehåp til våre små hjerter som kjemper både nå og i fremtiden.