I over to år har Aina Ulvmoen, overlege ved OUS, ønsket å forske på hvordan bildediagnostikk og kunstig intelligens kan brukes til å gi barn med CNS-svulst riktig oppfølging fra et tidlig tidspunkt i behandlingsløpet. En tredjedel av barna som får kreft, får svulster i sentralnervesystemet. Likevel henger forskning på CNS etter i forhold til leukemi og lymfom, og overlevelsen er dårligere.
Jo mer vi vet om svulstens egenskaper, desto riktigere behandling og oppfølging kan pasientene få.
Aina Ulvmoen
Riktigere diagnose og oppfølging
Ulvmoen har samlet tverrfaglig ekspertise fra universitetssykehusene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø til prosjektet som nå mottar støtte fra Barnekreftforeningen. Målet med studien er å finne og systematisere data, og ved hjelp av kunstig intelligens, få et riktigere bilde av hvorvidt svulster skal behandles som lavgradige eller høygradige.
– Jo mer vi vet om svulstens egenskaper, desto riktigere behandling og oppfølging kan pasientene få, forklarer Aina.cVår tilnærming må i større grad tilpasses hvilke egenskaper svulsten har.
Ny, avansert diagnostikk
I prosjektet benytter man data samlet inn fra 2005 og frem til i dag, og håper etter hvert å kunne inkludere pasienter som er under behandling og oppfølging.
– Vi har nå muligheten til å kombinere molekylærgenetiske undersøkelser og avansert bildediagnostikk, sier Ulvmoen. Slik vil vi se på om tidligere diagnose som er basert på vevsprøver bør justeres, og dermed om behandling og oppfølging kan persontilpasses i større grad, forteller Ulvmoen.
Tverrfaglig bruk av teknologi
I teamet inngår barneonkologer, nevropatologer, nevroradiologer og AI-forskere. Ulvmoen beskriver hvordan alle fagfeltene er i enorm utvikling:
– Patologer kan nå bruke molekylær analyse til å undersøke vevsprøver,
noe som gir langt mer informasjon enn kun bruk av mikroskop. Nevroradiologer kan benytte MR til diagnostisering, noe som er spesielt viktig der biopsi ikke er mulig, blant annet på grunn av svulstens plassering. AI-forskere kan benytte materialet til å lære opp modeller til å kjenne igjen mønstre, forklarer hun.
– Vi må systematisere tilgjengelige data og utnytte mulighetene som ligger i teknologien. Hvis ikke blir det som å velge å slå opp i telefonkatalogen i stedet for å søke i 1881!
Barna skal overleve til noe!
Teamet ønsker å bruke informasjonen de finner til å gi mer persontilpasset, målrettet behandling til pasienter med CNS-svulst i fremtiden. Et annet mål er å prioritere ressurser og oppfølging der det er nødvendig. Kan man forutse svulstens utvikling, vil man også vite hvem som er mindre utsatt for tilbakefall. Slik vil pasienter med lav risiko slippe unødvendig behandling og oppfølging – noe som vi gi den enkelte langt bedre livskvalitet.
For barna holder det ikke å bare overleve. De skal overleve til noe!
Tett oppfølging kan medføre store påkjenninger, mange må reise langt og kanskje legges i narkose for undersøkelser. I fremtiden ønsker vi å kunne predikere tilbakefall i større grad, og unngå å utsette pasienter for slike opplevelser unødvendig.
Norsk prosjekt
Ulvmoen understreker viktigheten av å gjennomføre en slik studie i Norge.
– Vi må gi norske barn det samme tilbudet som barn i andre land,
sier hun engasjert. – Det vil vi gjennom å ha eierskap til et prosjekt, og ikke bare fore data inn i internasjonale databaser.
– Vi er et lite fagmiljø i Norge, men vi besitter mye kunnskap, sier hun.
Det er naturligvis en ulempe at datamaterialet er begrenset, men det har klare fordeler at vi er et oversiktlig miljø som kjenner hverandre godt og kan dra nytte av hverandres kompetanse.