Svulst på øyet
I 2016 oppdaget Mette at sønnen Emil på fem år så dårlig og sendte ham til øyelegen. Der ble det oppdaget en svulst på øyet. Under en MR- undersøkelse på sykehuset blir det oppdaget at det ikke er den eneste svulsten Emil har. Han har også en svulst på hjernestammen, samt flere små inni hodet. Året før hadde ektemannen til Mette fått påvist arvelig kreft. Da Emil ble gentestet, viste det seg at han hadde arvet krefttypen.
– Tore hadde akkurat blitt frisk da Emil ble syk, sier Mette Ekornrød (45) fra Austrheim. Etter at ektemannen ble frisk, gikk Mette rundt med en følelse av at ting ikke var over.
Det høres kanskje rart ut, men jeg ble ikke overrasket da Emil ble syk fordi jeg hadde følt på meg at ting ikke kom til å være så enkelt som det så ut som.
Mette Ekornrød
På grunn av svulstens beliggenhet, gikk det ikke an å operere Emil, men han kunne behandles med cellegift. Etter halvannet år med behandling håpet legene at svulstene skulle krympe, men de stod på stedet hvil. – Kontroller underveis hadde bekreftet det samme, men de hadde heller ikke vokst.
Forble uendret
Planen ble å følge med på svulstene med jevnlige kontroller. I flere år gikk det bra, men etter en kontroll i mars 2020, ble det oppdaget at svulstene hadde vokst. I ett år gikk Emil på en ny type cellegiftkur, men heller ikke denne hadde noen effekt. Svulstene forble uendret.
– Vi håper jo hver gang at de skal krympe, men når de ikke gjør det, så er jeg glad for at de ikke har vokst men er stabile. Familien lever fra kontroll til kontroll.
– Emil kommer til å måtte gå på jevnlige kontroller resten av livet. Jeg forbereder meg alltid på det verste, så blir jeg heller positivt overrasket hvis det ser bedre ut enn vi frykter, sier Mette.
De har fått vite at Emil har to type cellegiftkurer igjen som han kan bli behandlet med hvis kreften vokser ytterligere. – Det gir trygghet å vite at alt håp ikke er ute, og at vi fortsatt har noen kurer å spille på, sier Mette og forteller at ting har vært stabilt siden mars 2021.
Samlet inn penger
Høsten 2020 startet sykepleier og deltager på Team Rynkeby, Henning Aarekol, i gang innsamlingsaksjonen «En flaske er nok». Prosjektet har hatt som mål å få hver nordmann til å pante en flaske og gi beløpet til Barnekreftforeningen. Ideen hans har engasjert hele landet, og i fjor ble det samlet inn et millionbeløp.
Engasjerer seg
På seks måneder har Emil, med hjelp fra Mette, klart å samle inn mer enn 106 000 av disse pengene.
– Vi vil gjerne hjelpe, og å kunne hjelpe andre hjelper også oss. Det gjør at vi glemmer hverdagen litt, sier Mette.
"Superkvinnen" Mette
Utad fremstår Mette som en superkvinne, en som håndterer og mestrer alt. Men hvordan har hun det egentlig? For ved siden av å være mor til Emil, så har hun også en datter på 13 år som har cerebral parese og som sitter i rullestol.
Slik ble mitt liv. Jeg har ikke noe valg, annet enn å stå i det, og ting hadde blitt mye verre om jeg gikk i svart.
Mette Ekornrød
Savner jobben
Etter at Emil ble syk, sluttet Mette å jobbe. Hun har mer enn nok med å få hverdagskabalen til å gå opp.
– Barna er min førsteprioritet og det er mye å ordne opp i for begge to. Det er møter jeg skal delta i, og søknader som skal skrives både til ergoterapeuten, fysioterapeuten eller til Haukeland sykehus. Hadde barna vært friske, så ville Mette fortsatt og å jobbe.
– Jeg savner å ha kolleger eller noen å spise lunsj med. Man mister mye ved å være hjemmeværende. Får Mette en telefon fra sykehuset, eller ser det har kommet en melding fra Helsenorge, kjenner hun seg i alarmberedskap med en gang.
– Hva er det med hvem nå, tenker jeg. Mette er opptatt av å gjøre hverdagen så hyggelig som mulig. – Vi prøver å leve et så normalt liv som vi kan i den situasjonen vi er i. Etter at Emil ble syk, fikk Mette et annet syn på livet.
– Du vet aldri hva morgendagen bringer. Derfor må du ta vare på dagen i dag.
Mette Ekornrød
Gir ikke opp
Selv om fremtiden er usikker, så slutter ikke Mette å håpe. Hun håper at svulsten krymper eller i beste fall blir borte, men hvis den ikke blir det, så håper Mette at det vil komme nye medisiner som kan holde sykdommen i sjakk.
– Man må aldri gi opp håpet! Mister du håpet, blir det vanskelig å holde motet oppe.
Jeg har også mine dager
Mette får ofte høre hvor sterk hun må være. – Jeg har også mine dager, sier hun stille. Tidligere i år begynte Mette å gå til psykolog. Hun kom til et punkt hvor hun kjente at hun også trengte litt hjelp.
– Det har vært rart for meg, som er vant til å støtte og hjelpe andre, å motta hjelp selv, men det har vært veldig bra for meg. Å leve tett på sykdom, har lært Mette å sette enda mer pris på ting hun før tok for gitt.