For å få gode svar på dette, har vi snakket med Marianne Bentzen, kreftsykepleier ved smerteklinikken på Haukeland Universitetssykehus. Denne høsten ble hun kåret til årets kreftsykepleier for sin innsats innen smerte- og palliasjonsbehandling til barn og unge med kreft.

– Smerter er først og fremst et tegn på sykdom og skade, og er derfor en veldig viktig og nyttig sans. Kanskje var smerte et viktig symptom da barnet ditt ble diagnostisert med kreft, sier Marianne.

Opplevelsen av smerte er kompleks, der redsel og uro forsterker, mens for­ståelse, trygghet og avledning demper opplevelsen av smerte. Det er i tillegg store individuelle forskjeller i hvordan vi opplever smerte. Noen synes det er helt forferdelig med et stikk i fingeren når man skal ta en blodprøve, mens andre kan ta en blodprøve uten problemer.

Skape trygghet og tillit

Kreftbehandling består av til dels smertefulle prosedyrer og bivirkninger av behandling, og barn og unge med kreftkan ha smerter i varierende grad både før, under og etter behandling.

– Både vi som helsepersonell og foreldre har sammen en jobb å gjøre, som handler om å skape trygghet og tillit. Dette fører til at undersøkelser oppleves mindre smerte­fulle. Dette kan man gjøre ved at foreldre beroliger barnet under behandling og undersøkelser, og at vi som helsepersonell forteller hva som skal skje, og hvorfor vi gjør dette.

Noen av prosedyrene kan være spesielt smertefulle.

– Da er det vanlig å legge barnet i narkose, for å sikre at resultatet blir best mulig, og med så lite smerter som mulig. Det er også vanlig at man gjør flere undersøkelser mens barnet er i narkose, som for eksempel blodprøver, fjerne plaster og sting eller andre ting som kan være ubehagelige.

Hvordan vurdere smerter hos barn?

Smerter kan skyldes kreftsyk­dommen, og være til stede på diagnose­tidspunktet. Ofte responderer barn godt på behandling, så slike smerter vil ofte forsvinne når behandlingen starter. Smerter kan også skyldes bivirkninger av selve behandlingen, men uansett årsak er det viktig at vi vurderer og behandler smertene kontinuerlig. Dette er viktig både for at barnet og ungdommen skal ha det best mulig, og for at barna skal bevare tilliten til dem som skal behandle det.

– Mens vi voksne kan beskrive smertene våre, fortelle hvor og hvordan det føles når vi har vondt, er vurdering av smerte hos barn mer komplisert. Måten barn uttrykker smerten på er individuell og avhenger blant annet alder, utvikling og smerte­forståelse, forteller Marianne.

Det er viktig å skape tillit for å få barnet til å åpne seg, fordi mange barn kan skjule smertene sine. Andre barn tror at helsepersonell skjønner at de har vondt uten at de sier noe.

– Førstevalget, der det er mulig, er at barna selv forteller hvor vondt de har. Men, barns smerteforståelse er påvirket av alder og utvikling. Det finnes derfor forskjellige verktøy som vi bruker for å kartlegge smerteintensiteten.

Kartleggingsverktøy kan for eksempel være ansiktsskala, som er en serie ansikter som uttrykker ulike grader av smerte og barnet kan peke på ansiktet som best uttrykker hvordan de selv har det. På baksiden er det en linjal med tall fra 0 (ingen smerte) til 10 (verst tenkelig smerte) og vi kan dermed lese av barnets tall, og gjøre tiltak utfra hvor høyt de skårer. En slik skala benyttes gjerne for barn fra 4–5 års alder og oppover. For de minste barna vurderer helsepersonell, sammen med foreldre, smerter ut fra barnets kroppsspråk og atferd.

Foreldre kjenner sine barn best, og med sin kunnskap om barnet og tidligere erfaring med smerter, er det viktig at helsepersonellet lytter til foreldrene.

Smertelindring

Marianne forteller videre at smertebehandling hos barn, alltid vurderes etter en to-trinns smertetrapp med ikke-opioider og sterke opioider.

På første trinn har man medikament som Paracet eller Ibux. Hvis ikke det er tilstrekkelig, går man til trinn to med opioider, som morfin, oxykodon eller fentanyl, for å nevne noen. På begge trinn kan man støtte eller forsterke behandlingen med andre medikamenter.

– Noen barn trenger lindring gjennom hele døgnet og det blir gjort kontinuerlige vurderinger av behov. Mange kan være redde for å utvikle avhengighet av opioider, men Marianne forteller at det oppleves ikke som et problem når man trapper langsomt ned. Dette legger legen en plan for.

Som oftest oppnås det god smertelind­ring. Men noen smerter kan være vanske­lige å lindre, og Marianne snakker da om at det alltid prøves med forskjellige andre tilnærminger i tillegg. Her kan avledning og ikke-medikamentelle metoder også være effektive for å redusere smerten.

Foreldre er viktige samarbeidspartnere

En god dialog mellom helsepersonell og foreldre, er til det beste for barnet. Foreldrene er de som kjenner barnet og er de nærmeste til å fortelle om endring i adferd hos barnet. Derfor er det viktig å gi god informasjon for å trygge foreldrene.

– En viktig del av min jobb er å forberede foreldrene ved å gi dem en mestringsfølelse og redusere stressnivået. Som forelder er man redd for at barnet skal ha det vondt, men sammen kan vi sørge for å gjøre opplevelsen så trygg og god som mulig.