Vi har ulike former for sorg, livssorg er sorgen over at livet ikke ble som en hadde tenkt, at det tar u-svinger og blir noe annet. Ventesorg er den sorgen som følger oss når døden nærmer seg, en slags forhåndssorg over det vi vet vi har i vente når vi mister noen vi er glade i, til sorgen etter dødsfall tar over. – Sorg er en reaksjon på tap, både følelsesmessig og i kropp. Sorg er individuelt, og det finnes ingen fasit på rett og feil sorg, sier psykologspesialist Janette Røseth (43) fra Stavanger.
Når kreft rammer er det normalt at det gir livssorg, for reisen inn i kreftens landskap gir en helt annen hverdag for deg selv og dine nærmeste enn det du hadde sett for deg og ønsket. – Sorgen etter å ha mistet er ofte en kombinasjon av tapet og alt kreftreisen har medført både i forkant og etterpå.
Sorg kan i starten føles som den øker i styrke. - Det er helt normalt, det tar ofte tid før vi kjenner på hva tapet faktisk innebærer. Etter hvert vil sorgen gå mer og mer over i savn, men tapet av barn vet vi gir en livslang sorg, så den vil aldri helt erstattes av savn, slik den ofte gjør for andre vi mister.
I veien for livet
For noen kommer sorgen i veien for livet; at en ikke går på jobb, slutter å være sosial, gir opp fritidsaktiviteter og strever med å ta vare på seg selv fordi sorgen er for stor. – Vi kaller det komplisert sorg når sorgen hindrer deg i å leve selv 6 måneder etter dødsfallet, sier Røseth og råder folk som er usikre på om dette gjelder dem, å ta en prat med fastlegen. – Det finnes gode behandlinger for dette.
Forlenget sorglidelse har blitt anerkjent som en diagnose fastleger kan sykemelde for. - I den verste sorgen kan det være vanskelig å holde fokus, mange kan kjenne på at konsentrasjonen endrer seg, at hukommelsen ikke virker slik den pleier, og at det kan gjøre det best å være sykemeldt en periode.
Ulike behov
Foreldre kan ha ulike behov i sorgbearbeiding. – Det er vanlig. Ingen av dere sørger feil, og dere må velge strategier som gjør godt for dere, sier Janette som nylig holdt et foredrag for Barnekreftforeningens Mistetgruppe i Rogaland. – Det er noe eget med å komme sammen med andre i samme situasjon, og samtidig få lov til å få bekreftelse på mange av de vonde følelsene sorgen kan gi, selv lenge etter dødsfallet. Nettopp fordi det er en sorg med så mange fasetter.
Å miste et barn kan oppleves som en bunnløs sorg, der en bit av hjertet er borte for alltid. – Det er ikke uvanlig at det kan gå lang tid før en føler seg glad igjen. Foreldre kan fortelle at det tok 5 år før det hjertelige smilet var tilbake igjen.
Dersom du lar sorgen din ta plass, anerkjenner den og jobber med den så kommer ofte gleden raskere tilbake.
Den første tiden kan det være vanskelig å føle glede. Mange kan få tanker om glede i det hele tatt er lov. - Ikke få foreldre har kjent på dårlig samvittighet fordi de kjente på glede, der sorgen kommer som en flodbølge rett etterpå, fordi burde jeg kjenne på denne gleden når barnet mitt døde. Dersom du lar sorgen din ta plass, anerkjenner den og jobber med den så kommer ofte gleden raskere tilbake.
Skriv historien om den avdøde
Janette anbefaler alle å skrive historien om den som er død, den gode historien, den som forteller hvem barnet ditt var, der du beskriver personlighet, humor, gode minner, sånne beskrivelser som er typisk for ditt barn, som gjør at mennesker som ikke kjenner ditt barn kunne blitt kjent med vedkommende. – La gjerne alle i familien skrive hvert sitt kapittel. La boken ligge fremme, og les den flere ganger. Ta den gjerne frem ved spesielle anledninger, som del av for eksempel bursdags- og juleritualene.
Janette foreslår også at etterlatte lager minnekrukker, der man bruker tomme syltetøyglass og små lapper, der alle i familien kan skrive en lapp for hvert gode minne dere kommer på. - På dager dere snakker sammen om den som er død så kan dere og hente frem minner fra krukken, hente frem de gode opplevelsene og følelsene fra tidligere. Og øv på raushet i sorgen, mot dine nærmeste og mot deg selv. I sorgen glemmer vi ofte rausheten ovenfor oss selv. Det er lettere å være medfølende enn selvmedfølende.
Selvmedfølelse handler om å møte seg selv med den samme vennligheten, rausheten og empatien du møter alle andre med i lignende situasjoner. – Dersom vi møter sorgen, tanker og følelser, forbudte og såre med selvmedfølelse, så gjør vi det lettere for oss selv å finne igjen gleden etter døden.
Å lage seg en påfyllsliste der en gjør en ting på listen hver eneste dag, selv på de svarteste dagene, er en måte å komme nærmere latter, glede og positive følelser.
Lag en påfyllsliste
Selvmedfølelse kan gjøre det enklere å tillate seg selv positivt påfyll. – Å lage seg en påfyllsliste der en gjør en ting på listen hver eneste dag, selv på de svarteste dagene, er en måte å komme nærmere latter, glede og positive følelser.
En annen ting Janette mener det er viktig å snakke om, er tabuene i sorgen. For i den bunnløse sorgen kan det og komme snikende følelser av lettelse eller befrielse, tanken om at nå skal barnet slippe å ha mer smerte, og at tiden på sykehuset er ferdig. – Disse tankene etterfølges ofte av skam og dårlig samvittighet, for hva sier det om meg som forelder om jeg kjenner på dette, og så legger det ekstra byrde til sorgen. En viktig påminnelse dersom du noen gang kjenner på tanker og følelser som føles forbudt, er at ingen av disse handler om kjærligheten til ditt barn. De handler om den samlende fortvilelsen kreftreisen har gitt deg og din familie. Min erfaring er at selv de forbudte tankene er uttrykk for stor kjærlighet i sorgen, sier hun.
Selv i det tunge, svarte, vonde og slitsomme, så kan vi finne gode øyeblikk for oss selv og som familie.
Gir ut bok
I juni gir Janette ut boken «Livssorg i familien – Når våre barn rammes og noe går tapt». Boken handler om den livssorgen alle i en familie kan kjenne på når et eller flere av barna strever. – Boken er skrevet i samarbeid med 20 familier som alle deler av sin sorg knyttet til dette.
Målet med boken er å sette ord på og anerkjenne den livssorgen det kan gi når hverdagen i familien blir noe annet enn den skulle være, både for foreldre, søsken og den som rammes. – Boken er og proppfull av gode verktøy for hvordan vi kan leve godt med sorgen, slik at den ikke kommer i veien for gode dager. For selv i det tunge, svarte, vonde og slitsomme, så kan vi finne gode øyeblikk for oss selv og som familie.