Idrettspedagog Marius Haave og fysioterapeut Kjersti Reggestad, er to av senterets ansatte som snakker varmt om Haugaland rehabiliteringssenter sine tilbud. Tilbudet ved Haugland rehabiliteringssenter skiller seg litt ut ifra CatoSenteret, ved at de her tilbyr gruppeopphold to ganger i året på høst og vår. Tilbudet er for barn og ungdommer i alderen 6 – 17 år, og varer i 16 dager.
– Først og fremst, så er rehabilitering for barn et kjempeviktig tilbud, som det ikke finnes nok av. Å falle ut av skole og vennekrets som barn får store konsekvenser for den enkelte, mye større enn hos voksne. Derfor er det viktig at denne gruppen barn og unge har et tilbud, sier Kjersti.
Målet er å legge til rette for at barn og ungdom skal få utnytte sitt potensiale.
– Hos oss er hovedfokus på mestringsopplevelser. Selv om tilbudet er gruppebasert tar vi utgangspunkt i det enkelte barnet, og hvilke utfordringer de har. Vi jobber tverrfaglig og teamet er satt sammen av idrettspedagog, fysioterapeut, ergoterapeut, lege, sosionom, sykepleiere og ernæringsfysiolog. På denne måten har vi mulighet til å hjelpe på flere fronter samtidig, supplerer Marius.
Det tverrfaglige teamet legger stor vekt på at barna og ungdommene skal lære seg å kjenne etter, og få kjennskap til egne ressurser og grenser.
– Vi bruker god tid på å finne ut hva som fungerer for det enkelte barn. Målet er at alle skal delta på aktivitetene, og de skal være utfordrende nok uavhengig av funksjonsnivå. Vi hører ofte at barna ønsker å være som alle andre, og da er det viktig at de får delta på lik linje med de andre. Å se at de opplever mestring er noe av de fineste med jobben vår, fortsetter Kjersti.
Færre faller mellom to stoler
– Det er også viktig å finne aktiviteter som de kan fortsette med når de kommer hjem. Det er stor forskjell på hvor god oppfølging de enkelte familiene får i hjemkommunen. Men, en tendens er heldigvis at færre faller mellom to stoler nå, enn før, kan Kjersti fortelle Våre Barn.
For noen kan seneffektene komme under og rett etter behandling, men ofte går det en del tid før man merker utfordringene. Etter hvert kan utfordringene også bli større enn først antatt.
– Av og til går det en del tid etter behandling før problemene oppstår. Særlig i bytte mellom barneskole og ungdomsskole, og ungdomsskole og videregående skole at det er fare for å falle utenfor. Man får nye lærere, og de nye lærerne kjenner ikke til eleven og sykdomshistorien.
Viktigheten av å ta pauser
De fleste ungdommer har også en frigjøringsfase der de går fra å være barn til å bli ungdom. Mange foreldre sier at det er kjempevanskelig å få barna til å ta pause.
– Hos oss bruker vi noe som heter trappetrinnsmodellen, hvor vi snakker mye om «time out» og viktigheten av å ta pauser. Barn har en enorm vilje til å være som alle andre, og presser seg ofte litt for langt. Da gjelder det å få barna til å selv erfare at man fungerer bedre ved å ta pauser.
Dagene på Hauglandsenteret består av forskjellige aktiviteter. Det er to økter om dagen, en før og en etter lunsj. Så er det skole, som stort sett varer i en time hver dag.
– For noen koster skole mye krefter, og derfor er det også en viktig del av pakka, sier Marius. Vi finner både aktiviteter som tapper krefter, og som gir krefter. Her er det store individuelle forskjeller, som ofte havner i konflikt med hverandre. For eksempel kan den turen i kajakk koste mye krefter, men samtidig være en så stor mestringsopplevelse at det er verdt det, selv om man blir veldig sliten.
Denne tankegangen bruker de på å bevisstgjøre både foreldrene og de unge. Det er viktig å finne både en balanse, men også å kunne prioritere aktiviteter som er verdt å ta ut ekstra energi på, fordi de gir mye tilbake.
Å se at de ikke er alene
– Å møte andre som har vært gjennom det samme er ekstra viktig for barn. De som har vært under behandling nå under koronapandemien, har ikke møtt andre i samme situasjon. De har vært låst inne på rommet hele tiden, uten mulighet til å treffe de andre barna på avdelingen. Da er det ekstra godt for barna å komme hit, og se at de ikke er alene, sier Kjersti.
Under oppholdet er det også et eget opplegg for foreldrene, med samtalegrupper og undervisning.
– Dette er de kjekkeste ukene i året. Vi liker jobben vår til vanlig også, men akkurat når vi har denne gruppen er det helt fantastisk. Vi har det så kjekt sammen, i tillegg til at det er veldig lærerikt for oss som fagpersoner. Vi lærer noe nytt for hvert barn og familie vi møter, sier Kjersti.
– Ikke minst er vi veldig privilegerte som får møte de på «andre sida» og hjelpe dem komme seg tilbake til det friske livet, supplerer Marius.
Før man reiser hjem blir det til slutt laget en aktivitetsplan for hva hverdagen hjemme skal og bør inneholde. Det tas kontakt med støttepersoner i hjemkommunen, som kan være kreftkoordinator, fysioterapeut, frisklivsentralen, eller fastlegen for å nevne noen. Behandlerteamet lager en rapport som du taes med hjem, og som blir sendt til henvisende lege.