– Politisk påvirkning er en styrke for demokratiet, ved at de som er engasjert i eller berørt av en sak, gir innspill til dem som fatter politiske beslutninger. Barnekreftforeningen har flere saker som er viktige for våre medlemmer og som vi fremmer til politikerne. Nå fikk vi også gjennomslag for en av våre viktigste saker, sier Trine Nicolaysen, daglig leder i Barnekreftforeningen.

Helseminister Bent Høie har i revidert oppdragsdokument til de regionale helseforetakene (RHF) i juli 2021 bedt de om å bygge opp regional kompetanse på seneffekter etter kreft hos barn og voksne, med personell som skal bidra til å overføre kompetanse til allmennlegene om diagnostikk og behandling av seneffekter.

Oppdraget innebærer at spesialisthelsetjenesten skal kunne ta imot pasienter med kompliserte seneffekter for utredning og behandling. Dette kom frem i et skriftlig spørsmål fra APs Ingvil Kjerkol til helse- og omsorgsminister Bent Høie.

– Barn som har hatt kreft trenger miljøer og nettverk av spesialister som har interesse for, og kunnskap om seneffekter hos barn. Seneffektpoliklinikker er godt etablert i andre europeiske land, deriblant Sverige. Hvordan løsningen blir seende ut vet vi foreløpig ikke, men det som er viktig er å sikre langsiktig og bedre oppfølging av barn og ungdom som har hatt alvorlig sykdom som kreft, sier Nicolaysen.

Barnekreftforeningen kommer i tiden fremover til å følge opp både de regionale helseforetakene og de politiske partiene for å sørge for at det blir fulgt opp, organisert og finansiert et tilbud til barn med kreft.

Seneffekter etter barnekreft

I Norge finnes det i dag rundt 5 300 personer som har blitt behandlet for kreft før fylte 18 år. Tallene er viktige, da de gir en pekepinn om at antall langtidsoverlevere i samfunnet er økende, mange av dem med seneffekter etter behandlingen. Dette kan ansees som et «luksusproblem», men vil kreve økte ressurser fra helsevesenet i årene som kommer, på grunn av seneffekter av varierende alvorlighetsgrad.

Barn har større risiko for å få skader senere i livet enn voksne. Rundt 70 prosent av de som overlever barnekreft, lider av minst én seneffekt. For en tredjedel av disse betraktes senskadene som alvorlig, eller til og med livstruende.

Barn som har gjennomgått kreftbehandling kan møte utfordringer knyttet til opplæring i barnehage og skole. Erfaring viser at det er viktig med tidlig innsats for å forebygge vansker knyttet til faglig og sosial utvikling.

Det er avgjørende at pasientene får hjelp og oppfølging.