Martine fikk påvist ponsgliom som er svulst på hjernestammen. En uhelbredelig og aggressiv kreftform som rammer små barn.
Noe Heidi har tenkt mye på i etterkant, er viktigheten av håp, veldig mye håp. Og om hvor tøft det er når håp bli fratatt en, når alt håp er ute. Og hvordan man likevel tviholder på håpet.
Et godt eksempel på dette var når Heidi og ektemannen Kristoffer fortalte om diagnosen til Martines to eldre søsken. Storesøster Kristine, og Martines store idol, reagerte slik: «Jeg nekter å tro på det legene sier, og håper på et mirakel. Det synes jeg du også skal gjøre.»
Selv om Heidi trodde på vitenskapen, og egentlig ikke trodde på mirakler, prøvde hun likevel på det.
- Jeg håpet på et mirakel, for jeg klarte ikke tanken på å miste henne.
Lørdag 7. oktober 2017 på Akershus universitetssykehus dør Martine – bare 6 år gammel. Hun fikk fire uker i første klasse, og rakk å få med seg klassebamsen Tassen hjem.
Heidi ønsker å bidra med Martines historie.
– Kanskje ved å vise historier som ikke går bra så ønsker folk å bidra til mer forskning, sier Heidi. Dersom det er tilfellet, er det verdt å fortelle vår historie.
