Koronavirus og kreftbarna

Barn og korona

For oppdaterte råd, sjekk alltid FHI og Barnekreftportalen.

Generelle forhold:

  • Ifølge WHO rapporten takler barn generelt denne infeksjonen greit. Av 45000 tilfeller i Kina var kun 2,4% barn. Av de infiserte barna fikk 2,5% alvorlig sykdom og 0,2% kritisk sykdom. Rapporter fra Kina og Nord Italia indikerer at immunsupprimerte barn ikke får mer alvorlig sykdom enn andre. For mer bakgrunnsinformasjon, se retningslinjer fra FHI/Norsk barnelegeforening av 19.11
  • Det farligste kreftbarna er utsatt for er fortsatt deres kreftsykdom! Modifikasjon av behandlingsprotokoller, utsettelse av kurer etc. bør derfor bare gjøres på streng indikasjon – vanligvis konkret mistenkt eller bevist covid-19 infeksjon.
  • Kun friske foreldre/nærmeste omsorgspersoner, og kun en av foreldrene, får lov til å komme til sengeposten eller ledsage barn til poliklinikk/dagpost. Pårørende med luftveissymptomer/feber må holde seg hjemme, og foreldre i karantene kan ikke komme i avdelingen. Dersom foreldre har luftveissymptomer/feber eller er i karantene, bør man tilstrebe at en annen omsorgsperson følger barnet. Dersom det ikke lar seg gjøre, må behandlende kreftsenter vurdere om det er forsvarlig å utsette kreftbehandlingen eller om den kan gjennomføres med pårørende tilstede med særskilte smittetiltak. Dette vil være unntaksvis!
  • Kreftsyke/immunsupprimerte barn med luftveissymptomer (hoste, pusteproblemer, feber) under behandling, som skal innlegges, bør testes og isoleres til man har svar. Vi kan ikke teste pasienter uten symptomer.
  • Barn som skal inn til regionavdeling for kurer etc. skal klareres med tanke på pågående luftveisinfeksjon av lokal barneavdeling minimum dagen før for at barnekreftavdelingen ikke får uavklarte pas som må isoleres.
  • Nødvendig flytransport til/fra behandlende avdeling bør begrenses mest mulig, til fordel for privat bil, drosje og eventuelt ambulanse – så lenge det ikke kompromitterer nødvendig kreftbehandling. Hvis fly er nødvendig bør pasienten skjermes mest mulig (spesielt atkomst til flyet, sist inn, først ut etc.). Bruk av munnbind kan vurderes, effekten er usikker men kan være gunstig som signaleffekt at her har vi en sårbar passasjer. All annen transport med offentlig kommunikasjon (buss/tog/båt) bør unngås.

Skole/barnehage:

  • Barn og ungdom med kreft under aktiv behandling som får intravenøse cellegiftkurer har rett på tilrettelagt hjemmeundervisning. Det er allikevel viktig å understreke at denne retten ikke er noe pålegg. I enkelte tilfeller vil man i samråd med behandlende lege komme frem til en annen løsning ut fra en helhetsvurdering.
  • I mindre intensive behandlingsperioder med cellegiftbehandling i tablettform skal alle i utgangspunktet delta i vanlig undervisning på skolen og hjemmeundervisning er kun unntaksvis aktuelt
  • Pasienter som har gjennomgått stamcelletransplantasjon eller CAR-T behandling har rett på tilrettelagt hjemmeundervisning i 12 måneder fra transplantasjonen/CAR-T behandlingen.
  • Inntil videre frarådes barnehage for alle barn under pågående kreftbehandling.
  • Etter avsluttet kreftbehandling vil vanlig skolegang som hovedregel være fullt forsvarlig. Ved noen diagnosegrupper med spesielt intens behandling vil man måtte vente noen uker, dette avgjøres av behandlende lege. 
  • Søsken av barn med kreft under behandling vil som hovedregel kunne gå på skolen eller i barnehagen. Et viktig unntak er søsken som skal være benmargsdonor for husstandsmedlemmer (siste 28 dager før donasjon).

Manifest smitte:

  • Barn som eksponeres for sikker korona-smitte: Behandlingen bør vanligvis utsettes i 14 dager for å se om de utvikler covid-19. Unntak kan være nydiagnostiserte leukemier, NHL og solide svulster med akutt behandlingsbehov. 
  • Barn med manifest korona-infeksjon: Behandling utsettes i 14 dager. Mulige unntak se avsnitt ovenfor.

Etter avsluttet kreftbehandling: Vanligvis ingen restriksjoner utover til enhver tid gjeldende retningslinjer fra FHI. Gjelder også benigne hematologiske lidelser uten immunsvikt som f.eks. ITP.

Hva vet vi om koronavirussykdom hos barn og ungdom? Og hvor farlig er det?

Det foreligger etter hvert mye data på aldersavhengig sykelighet og dødelighet av såkalt covid-19-sykdom.

Det er i Italia svært få rapporterte tilfeller av alvorlig covid-19-sykdom hos barn og ungdom og ingen dødsfall (mars 2020). I Kina utgjorde barn og ungdom kun 2 prosent av alle sykehusinnleggelser for covid-19-sykdom. I en rapport fra slutten av februar 2020, som inkluderte over 70.000 personer med bekreftet eller mistenkt covid-19-sykdom, var det ingen dødsfall i aldersgruppen 0–9 år

De fleste barn blir raskt friske

De vanligste symptomer ved covid-19-sykdom hos barn og ungdom er feber, hoste og andre luftveissymptomer. I motsetning til hos voksne er det heller ikke uvanlig med diaré og oppkast, noe man også så hos barn ved sarsepidemien i 2002–2003.

De fleste barna med symptomer på covid-19-sykdom er spontant blitt friske innen 1–2 uker.

Kilde: Aftenposten ved Claus Klingenberg, Seksjonsoverlege, Barne- og ungdomsavdelingen, Universitetssykehuset Nord-Norge Aftenposten

Del artikkelen på Facebook, Twitter