Da kreftsykdommen herjet på brutalt vis i den unge guttekroppen, ble kjærligheten til fotball den ultimate trøsten og motivasjonen. Så hyllet favorittklubben ham som en stjerne på Marienlyst stadion.
– Dette var en stor dag, forteller en oppriktig lykkelig Preben Hennum Mortensen til mamma og pappa, da han legger seg noen timer etter at hans kjære Strømsgodset realiserte (den foreløpige) guttedrømmen.
Kun kort tid tidligere hadde hjemmesupporterne så vel som Molde-fansen taktfast sunget: «Vi elsker Preben, vi elsker Preben!»
– Det var mitt livs beste dag! fortsetter unggutten så snart en ny morgen tar til i Liaveien i Tønsberg.
For å forstå betydningen lærkula har for 8-åringen, må vi slå en langpasning tilbake til dagene da de kaldeste høstgufsene treffer familien i oktober 2015.
– Alt og ingenting går gjennom hodet. Uvissheten, og alle inntrykkene vi får på sykehuset, er det verste. Hvor skal vi nå? Hva er neste steg? sier Ida Christin Hennum (33) med alvorstynget stemme – og illustrerer hvordan det er å ta innover seg alle foreldres store mareritt: Et kreftsykt barn.
Unormale blodprøver
Livet staker nemlig brått ut en nådeløs kurs, da Preben faller og får vondt i det ene beinet. Han slutter plutselig å gå og blir hjemme fra barnehagen noen dager, men smertene gir seg.
På lånt tid.
Åtte dager senere nekter lillegutt å gå til barnehagen. Legen tror det er snakk om en betennelse i hoftene og henviser 2-åringen til utredning på Sykehuset i Vestfold dagen etter.
– Røntgenbildene ser fine ut, men blodprøvene er langt utenfor normalen, forteller mamma Ida Christin.
Drøye 14 dager senere tas nye undersøkelser. Preben sendes umiddelbart til Rikshospitalet i Oslo, med beskjed om at de tror det er snakk om leukemi.
Dagen etter bekreftes diagnosen, og gutten starter den nødvendige behandlingen.
– Vi går rett og slett inn i en boble, der vi ikke helt forstår det som skjer. Det tar litt tid før vi kommer til hektene igjen, etter å ha fått beskjed om at barnet vårt har kreft, sier pappa Ronny Mortensen
Mentale påkjenninger
Stemningen og inntrykkene setter umiddelbart dype spor i den lille familien, forsterket av markeringen som finner sted på behandlingsstedet i hovedstaden.
– Dette er på samme tid som halloween blir feiret, som gjør at vi treffer mange barn på cellegiftbehandling. Unge gutter og jenter uten hår, men med halloween-masker og stativ med intravenøs væske og medisiner, sier Ida Christin om starten på den nye hverdagen.
To dager senere legges Preben i narkose og får operert inn et sentralt venekateter (SVK) som brukes til medisiner og blodprøver. I løpet av tre og en halv uke blir antallet påkjenninger mange og tøffe for lillegutt og hans nærmeste.
For meg er den største prøvelsen usikkerheten før det blir stilt en diagnose, men også da Preben blir lagt i narkose første gang.
Pappa Ronny
– På denne tiden betyr et lite smil fra Preben hele verden. Veien er kort fra fortvilelse til glede og tilbake igjen.
Kritisk tilstand
8. desember 2015: Preben blir alvorlig syk og er nesten ikke i stand til å åpne øynene. Pupillene reagerer langsomt, og legene mistenker trykk i hodet. MR avviser imidlertid dette.
På denne tiden er 2-åringen i all hovedsak innlagt på Sykehuset i Vestfold og Rikshospitalet og er på sitt svakeste gjennom hele sykdomsløpet.
– Tilstanden er ganske kritisk. Hjertet og pulsen blir konstant overvåket, han har tidvis hvilepuls på 190. Det er i denne perioden vi føler vi kan miste Preben, og vi kjenner på tankene på hvordan livet vil bli om det skjer, sier Ida Christin.
I det som oppleves som et mentalt kaos, gir de minste gleder familien håp om en sykdomsfri hverdag på sikt.
To år i rullestol
Høsten 2016 får Preben sin siste høydose med cellegift på Rikshospitalet. I mars 2017 blir han tvunget til å operere begge beina.
– Dette som en konsekvens av at cellegiften forandrer beinstillingen, som også medfører to år i rullestol. Han må av den grunn lære å gå på nytt, sier Ronny.
Men den livsglade sønnen nekter å gi etter for blodkreftens hensynsløse angrep. Han går for første gang måneden etter operasjonen – vel å merke på knærne – og dokumenterer den hardt prøvede podens livsgnist.
Våren 2018 gjennomfører han sin siste behandlingsdag. Foreldrene berømmer sønnens pågangsmot.
– Vi har en fighter i Preben, sterkere enn noen andre jeg har møtt i livet. Vi var gjennom 900 døgn med cellegift, i tillegg til flere operasjoner og ukelange kurer.
Pappa Ronny
Drømmer realiseres
10. april 2022: I stekende vårsol på vei til Marienlyst stadion i Drammen for å se favorittlaget Strømsgodset ta imot Molde, småløper nærmest familien Hennum Mortensen som i dag teller fire.
8-åringen Preben er nemlig blitt storebror til lille Mie (2) og leker kjærlig med en begeistret lillesøster så snart anledningen byr seg. Hovedpersonen er derimot uvitende om flere av overraskelsene som vil dukke opp inne på stadion denne ettermiddagen.
Tydelig lykkelig er han også over å ha sjonglert vekk kreftsykdommen som har satt et sterkt preg på barndommen.
– Nå føler jeg meg i veldig god form! Å ha seiret over kreften gjør meg stolt, det var en tøff tid å være syk. Å sitte i rullestol og se kompiser løpe rundt, var ikke særlig kult, sier Preben.
Skjønt, det er da fotballpraten med pappa Ronny starter utenfor hovedinngangen til «Gamle Gress», at sønnen virkelig skjerper fokus og avslører hva som egentlig opptar ham aller mest.
«Fotball er ikke et spill på liv og død. Nei, det er mye viktigere enn som så», lyder et anerkjent sitat fra den legendariske Liverpool-manageren Bill Shankly. Ordene kunne like gjerne ha stammet fra Prebens munn.
– Han trener daglig et par timer på egen hånd, er sta, og leverer bedre enn hva jeg hadde trodd for to-tre år siden, sier Ronny om sønnen.
Fotballgal
Hårfrisyren er dessuten tydelig inspirert av en norsk superstjerne ved navn Erling Braut Haaland.
– Jeg spør ofte kameratene mine om å bli med ut på løkka og på kamper. Fotball er det morsomste jeg vet om og hjalp meg mye da var syk. I dag ser jeg ofte på TV for å lære nye triks, sier Preben.
Fotballinteressen forteller han oppstod etter å ha sett andre barn leke med ball.
– Da jeg prøvde det for første gang som fireåring, klarte jeg ikke å slutte med det, sier Preben om sitt eget spesielle fotballeventyr.
Til daglig representerer han breddeklubben Vear IF, men lar det skinne gjennom at det ultimate målet befinner seg et stykke unna gressmatten sørvest i Norges eldste by.
– Min store drøm er å bli fotballproff og å bli populær på VG Nett. Planen er å bli solgt til Manchester United etter å ha imponert for Strømsgodset, forteller Preben med den største selvsikkerhet.
Da 2013-modellen bare var noen få dager gammel, ble han meldt inn i supporterklubben GodsetUnionen av en ivrig bestefar, for øvrig lagets tidligere bussjåfør. I den forbindelse var det heller ikke uvanlig at det unge barnebarnet var en av passasjerene.
Lidenskap for Strømsgodset
Siden har kjærligheten til klubben vokst seg sterk.
– Jeg er stor fan av Strømsgodset og følger med på det meste som skjer rundt laget. Favorittspilleren min er spissen, Fred Friday.
Far forteller at oppmerksomheten rundt «verdens vakreste spill» hjalp unggutten til å holde motet oppe, også på de mørkeste dagene som kreftsyk.
– Fotballinteressen har gjennom alle årene spilt en viktig del i livet til Preben, selv da han tidvis løp rundt på knærne. Han har alltid hatt 100 baller hjemme. Da han endelig kunne begynne å spille og trene med kompiser, sto han på som ingen andre, sier pappaen som selv er lidenskapelig opptatt av sporten.
Våren 2023 vil det være fem år siden endt kreftbehandling for Prebens del. Det gjør at han kan bli erklært kreftfri.
– Vi har fortsatt en viss risiko for tilbakefall, selv om det i dag ikke er noen tegn til det, sier Ronny.
Barnekreftforeningens viktige bidrag
Familien passer på å påpeke Barnekreftforeningens betydning og støtte i Prebens kamp mot kreftcellene. På sykehuset så vel som i eget hjem fra dag én.
Bli med på Fotballtrøyefredag!
Les mer om Fotballtrøyefredag og hvordan du kan delta HER