På de tøffeste dagene måtte mamma og pappa bære både Øystein og apparatene hans ned til fotballbanen utenfor sykehuset. Banen kunne han se fra vinduet på rommet sitt, og selv om formen var så som så, ville han ut og spille.

– Fotball er kjempegøy, og det ble enda mer gøy mens jeg var på sykehuset, sier Øystein (7) og smiler.

Pappa Håvard forteller at sønnen begynte på fotball da han startet i første klasse. Selv var han trener for laget. Etter en kort sesong med gutta på Glimt ble imidlertid Øystein syk, og det ble en pause for dem begge.

– Men Øystein fortsatte å spille fotball på sykehuset når han orket, og etter at vi kom hjem var han korte økter på fotballbanen de fleste dager frem til han begynte på laget igjen i sommer, sier pappa Håvard Olsen stolt.

Forsto det var alvor

Øystein hadde hatt vondt i beina sine en stund da mamma Vivian Bye tok ham med til legen.

Det kunne først virket som det var snakk om vanlige voksesmerter, men så kom feberen.

– Dette bekymret oss, og vi klarte ikke å slå oss til ro med at det var voksesmerter. Selv var jeg på jobbreise da de dro til legevakten den dagen, men jeg kom meg hjem så fort jeg kunne, sier Håvard.

Prøvene viste så høy CRP at Øystein ble sendt videre til St. Olavs Hospital for flere undersøkelser.

– Vi var der hele kvelden og forsto at dette måtte være alvorlig – allerede før legen kom inn og fortalte at Øystein dessverre hadde fått leukemi, sier han.

– Det går bra sjø, pappa.

Hvor mye en seksåring egentlig forstår av slik diagnose, er det vanskelig å si. Det er jo tross alt vanskelig å forstå for voksne også. At det var alvorlig var det likevel ingen tvil om at Øystein skjønte, for han så jo hvordan mamma og pappa reagerte.

– Vi prøvde å holde masken mens han var der, men når natten kom satt vi i hver vår stol og gråt på rommet hans. Det er utrolig tøft å få en slik beskjed, sier Vivian.

De forteller at legen var flink til å komme ned på Øysteins nivå og forklare både hva det feilte ham og hvordan de skulle behandle sykdommen.

Da dette sank inn, ble han veldig lei seg, men likevel var det Øystein som sa de kanskje mest trøstende ordene da alt føltes som mørkest.

– Han lå syk og slapp i fanget mitt da vi fikk beskjeden. Så strøk han hånden sin over kinnet mitt og sa «det går bra sjø, pappa», forteller Håvard.

Ville alltid spille

I ukene som kom ble det viktig for foreldrene å holde humøret oppe. Øystein skulle få nyte de lyspunktene som var i hverdagen, og bekymringene skulle de ta seg av. Dette klarte de godt – ikke minst takket være fotballinteressen til Øystein.

Inne på rommet spilte han FIFA med både mamma, pappa, søsken, sykepleiere og leger, og i tillegg ble det daglige turer ut på fotballbanen utenfor sykehuset. Når kroppen var for slapp, lente han seg inntil noe for å holde seg oppreist, for spille fotball skulle han uansett.

– Til å begynne med var det med blandede følelser vi bar det syke barnet vårt ut på fotballbanen, men legene kunne berolige med oss at det ikke var skadelig så lenge han orket det selv. Tvert imot var det bra for ham å være i aktivitet, sier Håvard. 

De legger til at turene ut var et kjærkomment avbrekk for dem også.

– Siden dette skjedde i koronatiden, måtte vi holde oss inne på rommet til Øystein i en og en halv måned i strekk. Kun foreldre og søsken fikk komme på besøk, og da var det godt å komme seg ut en tur innimellom, sier mamma.

Ville behandles hjemme

Øystein er nå inne i det som kalles vedlikeholdsbehandling. Det innebærer at han daglig får cellegift av foreldrene hjemme, og hver uke kommer sykehuset hjem til ham og tar blodprøver. I tillegg blir det noen kontroller på sykehuset.

– Slik skal det være ut behandlingstiden, som er på totalt to og et halvt år. Formen hans er nå stort sett grei, men han blir så klart kraftig redusert av cellegiften, sier Håvard, og legger til: .

– Det fantastiske med Øystein er at han lever som alle andre på fotballbanen og gir ikke opp. Trening har gjort utrolig mye for ham, sier Håvard.

Verken han eller Vivian er i tvil om at fotballgleden er viktig for sønnen.

– Det er godt for ham å ha dette å fokusere på. Mange slags tanker melder seg når man er syk, og fotballen har fått tankene bort fra det vonde, sier de.

SE VIDEO: Her får Øystein treffe Rosenborg-heltene

Fotballtrøyefredag

Fredag 3. desember arrangerer Barnekreftforeningen Fotballtrøyefredag for å rette fokus mot organisasjonens arbeid.

– Konseptet er enkelt: Ta på trøyen til ditt favorittlag enten du skal på jobb, skole, i barnehagen eller sitte hjemme i sofaen med fredagstacoen. Vipps 50 kroner eller valgfritt beløp til 705404, del et bilde av ditt FotballtrøyeFredag-øyeblikk og tagg det med #fotballtrøyefredag i sosiale medier, sier daglig leder i Barnekreftforeningen, Trine Nicolaysen.

Hun legger til at Øystein ikke er alene om å være fotballentusiast. Fotball spiller en viktig rolle i livet til mange barn med kreft. 

– Barn har mye de skal oppleve. De har mange drømmer - om å bli friske, men også om å score mål for laget sitt en dag.  De trenger forbilder og rollemodeller på veien. Fotballen er en arena der barn kan utfolde seg, oppleve mestring og se opp til sine helter, sier hun.

Selvstendig organisasjon

Barnekreftforeningen er en selvstendig, frivillig organisasjon som drives av familier som har eller har hatt barn med kreft. Foreningen har ingen tilknytning til Kreftforeningen.

– Vårt mål er at ingen barn skal dø av kreft, og for å nå dette målet samler vi inn penger til forskning. Siden 2017 har vi delt ut 120 millioner til barnekreftforskning, og med oss har vi tusenvis av engasjerte innsamlere og partnere, som brenner for saken vår, sier Nicolaysen.

Takket være disse medhjelperne har foreningen blitt en betydelig bidragsyter inn mot det norske fagmiljøet som forsker på barnekreft.

– Tall viser at forskning hjelper. På 1960-tallet var det få som overlevde barnekreft, men i dag overlever fire av fem barn. Bare de siste fem årene har overlevingsraten på barnekreft gått fra 80 til 85 prosent, sier hun.

Stiftet av foreldre

Nicolaysen understreker at det er viktig med en egen forening for barnekreft. Noen som kan jobbe konkret for å bedre behandlingstilbudet og forholdene for barna, deres foresatte og andre pårørende.

– Vi ble stiftet i 1982 av foreldrene til barn og ungdom med kreft. De hadde selv opplevd et sterkt behov for et apparat som kunne å ta hånd om fortvilelsen og spørsmålene som dukker opp når et barn får kreft. I tillegg var det flere forhold ved sykehusene som ikke var tilfredsstillende. Vi har de siste 40 årene kommet langt fra hvordan det den gang var, sier hun.

Selv om overlevelsen i dag er høy, er barnekreft fortsatt en livstruende sykdom og ikke minst et stort sjokk for familier som opplever at deres barn får kreft.

Ut hver dag

Fotballinteressen har på ingen måte dabbet av etter at Øystein kom hjem fra sykehuset.

– Da jeg kom hjem, fikk jeg Playstation og FIFA 21 av mamma og pappa, og da ble jeg skikkelig sjokkert. Det hadde jeg ikke trodd jeg skulle få, sier sjuåringen og smiler.

Han legger til at han har lært seg navnet på veldig mange av verdens fotballspillere nå og ramser ivrig opp helter fra Brasil, Norge og Frankrike.

– Og hver eneste dag vil han ut og spille fotball på gressbanen som ligger 500 meter unna huset vårt. Det spiller ingen rolle om det regner, er kaldt eller mørkt. Så fort jeg kommer hjem fra jobb får jeg spørsmål om vi ikke kan dra og spille fotball, og da er det jo bare å kle på seg og gå ut, sier Håvard med et smil.

Norges mest fargerike fotballag

Og selv om en fotballtrøye i seg selv ikke kan gjøre noe for å redusere dødelighet, senskader og plager i forbindelse med kreftsykdommen, mener Nicolaysen fotballtøyefredag er en viktig anledning til å spre organisasjonens budskap.

– Ved å ta på deg fotballtrøyen og vippse 50 kroner til Barnekreftforeningen viser du din støtte til barn med kreft samtidig som du er med på å finansiere livsviktig forskning, sier hun, og legger til at det blir forsket lite på barnekreft sammenlignet med voksenkreft.

– Det er også mange som ikke vet er at barnekreft ikke er det samme som voksenkreft, og derfor trenger vi egen forskning på barnekreft. Fotballtrøyefredag er dessuten en fin mulighet for norske supportere til å vise frem drakten til laget de heier på, enten det er Rosenborg, Liverpool eller Barcelona. Godt støttet av fotball-Norge har jeg troen på å samle Norges mest fargerike fotballag til kampen mot barnekreft, avslutter hun.