Mange opplever at roller og rutiner i familien endres. Det kan medføre at søsken utfører oppgaver de ikke tidligere har gjort.
Barn forstår at foreldre må bruke mer tid på den som er syk, men dersom behandlingen foregår over lang tid er det likevel naturlig at noen barn begynner å bekymre seg for om foreldrene fremdeles bryr seg like mye, eller er like glade i dem.
Dette er en vanskelig øvelse for foreldre, som ofte får større omsorgsoppgaver enn det det er mulig å rekke over.
Vanlige reaksjoner
Det er naturlig at søsken som opplever mindre oppmerksomhet fra foreldrene og mindre tid sammen som familie, kan kjenne på savn og stor usikkerhet.
Søsken kan kjenne seg alene, og følelser som redsel, forvirring, mindreverdighet, skyld, skam, sinne og sjalusi kan oppstå. Mange holder dem for seg selv fordi de ønsker å skåne foreldrene sine. Noen søsken kan også reagere kroppslig med for eksempel hodepine og magesmerter.
Å snakke om kreft
Visste du at det finnes et eget kompetansenettverk i Norge som bare jobber med å hvordan barn som pårørende skal ivaretas og inkluderes? De heter BarnsBeste, du kan lese hva de anbefaler her.
På helsenorge.no finner du også mange råd til barn som pårørende, og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har gode tips til hvordan du kan snakke med barn og unge om vanskelige temaer.
Søsken på besøk på sykehus
Det oppfordres at søsken får komme på besøk til sykehuset så tidlig som mulig. Helsepersonelloven gir klare føringer om rettighetene til søsken som pårørende.
Les mer om søsken på sykehus her.
Inkluder søsken fra start
Det er viktig at søsken får vite hva som skjer og at de føler seg inkludert. Det er ingen tvil om at søsken forstår at noe ikke er som det skal. Barn er veldig gode på å lese kroppsspråk og de har også god fantasi.
Barn er samtidig vare på forandring. Tidlig, god og aldersadekvat informasjon om situasjonen kan forebygge at barn kommer opp med egne forklaringer på det de opplever, eller tror at det er deres feil.
Vi anbefaler at dere så tidlig som mulig inkluderer søsken i samtaler om hva som skjer, og at de får komme på sykehuset og se at bror eller søster er der og får behandling. Der får de oppleve sykehuspersonalet, og de kan snakke med sykepleiere eller leger og stille sine egne spørsmål om situasjonen.