– Jeg kunne ikke forstå hvordan min sterke, robuste 8-åring kunne pådra seg brudd i brystbeinet etter en liten sykkelvelt, sier hun.  

Etter noen runder inne på akuttavdelingen for barn på St. Olav hospital ble han lagt inn, og legene tok en MR. Skjelettet hans var som en Stratos-sjokolade; gjennomhullet. To dager senere fikk han diagnosen akutt lymfatisk leukemi (ALL). 

Anton lever takket være ny forskning. 

Kreftcellene som herjet i Antons kropp hadde en svært sjelden genmutasjon, kun en håndfull registrerte de siste 30-40 årene. Denne mutasjonen er svært aggressiv, og med høy risiko for tilbakefall ved vanlig leukemi-behandling.  

– Vi ble tidlig forespeilet at Anton måtte gjennom stamcelletransplantasjon, og på lillejulaften fikk vi beskjed om at storebror kunne være donor.  

På grunn av den spesielle mutasjonen fikk Anton, som det første barnet på St Olavs hospital, immunterapien Blinautumomab. Kun ett barn har tidligere fått denne behandlingen i Norge.  

– Anton lever takket være ny forskning, sier mamma Mona.  

Tøff behandling  

Enkelte kreftsykdommer, som den Anton fikk, krever at man må gi svært kraftige doser med cellegift. Cellegiften vil skade og drepe kreftcellene, men den vil også drepe stamcellene i benmargen, som er viktige for immunforsvaret vårt. For at kroppen vår ikke skal ta varig skade, må man overføre friske stamceller fra en donor.  

Selve transplantasjonen foregår som en blodoverføring, og 6. april 2020 fikk Anton nye stamceller fra storebroren. Etter transplantasjonen måtte Anton ligge på strengt isolat i flere uker. På dag 10 i isolasjon begynte benmargen å vokse, og man kunne si at den hadde vært en suksess!  

– Stamcelletransplantasjon er som et basehopp. Du hopper og må bare ta eventuelle konsekvenser som de kommer. Det er ingen mulighet til å kunne justere seg. At denne «reisen» har vært et helvete, er ingen overdrivelse, men det finnes gode dager i helvetet også! Det blir lys i tunnelen, selv om mørket virker ugjennomtrengelig, sier Mona.  

Anton har vært kreftfri siden immunterapien, men må ta beinmargsbiopsi én gang per måned. 

– Han er nå i grei form til tross for graft-versus-host-reaksjon på leveren, som de fikk under kontroll i juli, og en akutt nyreskade som oppsto to dager før stamcelleoverføringen. En klok venn hadde disse «visdomsordene» til meg: -«du vet det du Mona, at hvis du er i helvetet så fortsetter du å gå, du stopper ikke opp»!  

Gi håp til jul - støtt forskning på barnekreft!