– Jeg har et minne fra Libanon, av at Selin prøvde å lære å gå og gikk med ustø skritt over et gulv, forteller Ibraheem Mansour.

Familien hadde nylig flyktet fra krigen i Syria, og i nabolandet oppdaget de at minstejenta var alvorlig syk. De reiste videre til Norge i 2014, der Selin startet med kreftbehandling på Haukeland sykehus. 

– Mamma og Selin var mye borte. Vi bodde på Dale da, og det var langt til sykehuset. Jeg savnet mamma veldig, og husker at jeg spurte pappa hvorfor de var borte. Jeg visste ikke hva som skjedde eller når de ville komme tilbake. 

- Å ha et familiehus der vi kunne vært mer sammen over tid, ville vært fantastisk.

Ibraheem

Glad for små øyeblikk sammen

Som nye i Norge prøvde Ibraheem og lillebroren Yousef å finne seg til rette i lokalsamfunnet. Ingen på skolen snakket om situasjonen med lillesøsteren. Av og til fikk de reise til en leilighet i tilknytning til sykehuset for å være samlet hele familien. 

Øyeblikk sammen med familien betød mye da Selin var syk. Her er Ibraheem (øverst) sammen med Selin, lillebror Yousef (t.v.) og onkel Salama (nederst).

– Det er de beste minnene jeg har fra den tiden. Jeg var så glad for det lille vi fikk sett mamma og Selin. Jeg husker vi lekte i køyesengene og at lillesøsteren min smilte. 

Foto: Privat

I dag bor familien i Bergen. Selins kreft holder seg stabil, og hun går jevnlig til kontroll. Ibraheem er ikke i tvil om at et familiehus ved sykehuset ville betydd enormt mye da søsteren var innlagt. 

– Å ha et familiehus der vi kunne vært mer sammen over tid, ville vært fantastisk. Alle barn trenger morskjærligheten tett på seg.