Sjelden kreftform

Rhabdomyosarkom er den vanligste formen for bløtdelskreft hos barn, men forekommer likevel sjelden. I Norge rammes tre til seks barn årlig av denne tumorformen. Mange blir friske, men ved spredning har noen dårlig prognose.

Haugsten og hennes team vil studere hvilke faktorer som bidrar til spredning - og hvordan dette kan begrenses.

I denne studien jobber vi på laben med grunnforskning, forteller Haugsten. - Håpet er at våre funn i fremtiden kan brukes som markører til mer målrettet terapi for barn og unge voksne som rammes av rhabdomyosarkom.

Midlene prosjektet tildeles er øremerket ansettelse av en doktorgradsstudent. Birgitte Bjørnerud har jobbet med prosjektet som del av sin mastergrad, og skal fortsette som PhD-student de neste 3 årene. Vi hadde ikke hatt mulighet til å ansette Birgitte uten disse midlene, sier Ellen takknemlig.

At Barnekreftforeningen avsetter penger til å utdanne forskere er avgjørende for at forskningen drives fremover!

Cellevandring i tredimensjonalt miljø

En forutsetning for at kreftceller skal spre seg, er at de kan bevege seg. I studien dyrkes kreftceller i laboratoriet, og man tilsetter ulike stoffer som påvirker cellevandringen. Deretter følger man med på cellene for å undersøke stoffenes effekt på deres bevegelsesevne.

Haugsten og hennes team vil også benytte CRISPR-genteknologi i sin forskning. Denne teknologien gjør at man kan skru av og på tusenvis av gener, ett om gangen, for å finne ut hvilke gener som fremmer eller hemmer at cellen klarer å bevege seg gjennom kroppens vev.

Studien bygger på funn i et tidligere prosjekt som har undersøkt cellevandring på flater uten hindringer. Nå ønsker man å ta dette et steg videre ved å se på cellevandringen i et tredimensjonalt miljø som er mer likt naturlig vev.

Omfattende screening

Funnene i prosjektet består av data på hvordan og i hvilken hastighet kreftcellene beveger seg, og hvilke faktorer som begrenser deres evne til dette. Tidligere undersøkte forskerne cellene bilde for bilde manuelt for å følge med på cellebevegelsen, men dette er svært tidkrevende arbeid.

I forbindelse med prosjektet har man derfor utviklet et dataprogram som kan måle hastigheten til cellene. Haugsten håper programmet vil bli videreutviklet og etter hvert gjort tilgjengelig for flere forskningsmiljøer.

Screeningen vi har gjort ville vært umulig uten dette dataprogrammet, bekrefter hun. - Det er en forutsetning for å kunne gå gjennom så mye materiale og dermed få pålitelige resultater.

Takknemlig og ydmyk

Haugsten har store ambisjoner på vegne av prosjektet, og uttrykker dyp takknemlighet for midlene forskningen hennes nå blir tildelt.

Vi driver fortsatt med grunnforskning på laben, men vi håper i neste steg å gå videre til forsøk på mus, sier hun engasjert. - Deretter er naturligvis målet at funnene skal brukes i kliniske studier.

Jeg er dypt takknemlig og ikke minst ydmyk over å bli tildelt innsamlede midler som gir oss mulighet til å forske videre på dette, sier Ellen Margrethe.

En del av motivasjonen er å løfte blikket og se barna som faktisk er rammet, noe jeg ofte gjør siden jeg arbeider her på Radiumhospitalet. Grunnforskningen vi jobber med er foreløpig langt unna å behandle noen, men vi håper at alt vi gjør vil summeres opp til noe som kan hjelpe disse barna.