- Jeg har lyst til å hjelpe til, slik at flere skal bli friske fra kreft, sier den ambisiøse tenåringen. 

 Lyst til å hjelpe 

- Da jeg var yngre, hadde søsteren min kreft. Noen ganger var jeg med på sykehuset, og jeg fikk lov til å hjelpe til litt. Det var ganske tøft! 

Toåringen Sigrid var i aktiv behandling for nefroblastom (Wilms’ tumor) i nesten et år. Nå har hun fylt 11, og er kreftfri. Storebror Halvor går i 7. klasse, og som tenåringer flest, har han mange interesser. Han driver med karate, spiller piano og liker å game. På veggen på gutterommet henger det periodiske system.  

- Jeg har vært interessert i forskning helt siden jeg var ganske liten, forteller han. - Jeg hadde en julekalender fra Forskerfabrikken, og da kunne jeg gjøre forskjellige eksperimenter hver dag.  

Familiehus hadde gjort en forskjell 

Halvor ble tatt godt vare på av besteforeldrene hjemme i Valdres da lillesøster var under behandling ved Rikshospitalet. Mamma, pappa og lillesøster reiste fram og tilbake til Oslo.  

- Sigrid husker ingenting fra da hun var syk, og hun hadde foreldrene sine hos seg hele tiden, forteller mamma Kristina. - Til alt hell hadde Halvor gode besteforeldre han kunne være hos. 

- Like fullt var han jo en fireåring som måtte være borte fra foreldrene sine i perioder. Slik sett var det han som tapte på dette, sier hun tankefullt.

- Familiehusene som skal bygges ved hjelp av TV-aksjonen, ville gjort Sigrids behandlingsperiode bedre for oss som familie. 

Kristina Heensåsen
Mamma til Halvor og Sigrid og leder i Barnekreftforeningen Innlandet

- Det positive er at besøkene på sykehuset vekket denne fremtidsdrømmen i Halvor. Fra å ville bli sykepleier som liten, har han blitt stadig mer interessert i realfag, og det tekniske. Nå er det kreftforskning som er målet. 

Ble sett og inkludert 

Kristina er takknemlig for hvordan sønnen, de gangene han var med, ble sett og tatt vare på av de ansatte på sykehuset. Spesielt trekker hun fram sykepleier Berit Dale. Nesten 10 år etterpå, er innsatsen hun gjorde for barna slett ikke glemt. 

- Berit er helt rå! Hun gjorde ikke bare jobben sin med å ta seg av Sigrid, hun forstod også at broren trengte å bli sett og inkludert. De som jobber på sykehuset har det kjempetravelt, men de tok seg tid til å ta han med seg rundt. Han fikk egne sykehusklær, og fikk prøve seg som bamsekirurg! 

Berit Dale har heller ikke glemt den ivrige fireåringen. 

- Halvor viste tidlig interesse for helsevesenet, og syntes det var gøy å få oppgaver da han var med på sykehuset, forteller hun. - Han fikk eget navneskilt, var med for å levere blodprøver, og fikk utstyr han kunne leke med.  

Molekyler og kjemiske formler 

På skolen liker Halvor både svømming og mat og helse, men gleder seg til å lære mer om kjemi mot slutten av skoleåret. 

- I naturfag har vi hatt litt om grunnstoffer. Det er gøy å lære om molekyler og kjemiske formler, forteller han. - Vi har lært om faser og faseoverganger, slik som flytende og fast form. Så nå vet jeg hvorfor vi salter veiene når det er is og snø! 

Den engasjerte gutten har allerede spennende planer for arbeidsuken i 9. klasse. 

- Jeg kan kanskje ha arbeidsuken min på Oslo Cancer Cluster, sier han opprømt. 

- Vi får se om vi får det til, ler mamma Kristina. - Det er jo et stykke å kjøre fra Vang i Valdres til Oslo. 

---

Forskning nytter!

Ønsker du å bidra til håp og fremskritt, kan du registrere deg som fast giver med et valgfritt månedsbeløp, eller gi en gave i skjemaet nederst på siden.

En engasjert familie 

Som mamma, lærer i mellomtrinnet og leder i Barnekreftforeningen Innlandet, ser hun verdien av sønnens interesse fra flere sider.  

Familien har vært engasjert i Barnekreftforeningens arbeid i mange år. Sigrid og Halvors pappa, Bjørn Olav Søndrol, har sittet i hovedstyret i 2 perioder, og har vært med i Team Rynkeby. Kristina har sittet i styret i fylkesforeningen siden 2016. 

- Nå er jeg i hvert fall leder fram til årsmøtet, så får vi se hva som skjer, ler hun. 

- Måten vi ble tatt imot på av Barnekreftforeningen Oppland da vi var nye, er en varig motivasjon til å bidra. Vi ble oppringt av en likeperson og invitert med på samlinger. Samholdet vi opplevde, snudde det hele fra å være forvirrende og ensomt, til noe veldig fint.  

- Målet er å gi andre den samme opplevelsen av noe fint i det grusomme. 

Kristina Heensåsen
Mamma til Halvor og Sigrid og leder i Barnekreftforeningen Innlandet

Skjønte mer enn mamma 

Halvor ble kjent med forskningsmiljøet på Oslo Cancer Cluster da han fikk fri fra skolen for å delta på Barnekreftforeningens forskningsdag høsten 2023.  

- Jeg ville nok lært mindre på en dag på skolen, sier syvendeklassingen pragmatisk. - Og vi hadde ikke lært om forskning på skolen uansett.  

- Jeg fikk se på at forskerne jobber, og teste forskjellige instrumenter. De viste meg hvordan jeg skulle bruke en pipette, og vi brukte et veldig sterkt mikroskop. Vi så på hvordan cellene beveget seg i timelapse. Da sjekket vi om immuncellene klarte å drepe kreftcellene, for å se om de kunne brukes i immunterapi. 

På forskningsdagen stilte en rekke forskere opp for å vise fram hva de jobber med. Blant dem var molekylærbiolog og immunolog Sébastien Wälchli, som viste Halvor rundt og lot han prøve seg fram i laboratoriet. 

- Ikke alt var så lett å forstå, men jeg lærte mye nytt. Sébastien kalte meg assistenten hans, og jeg skjønte i hvert fall mer enn mamma!