En tverrfaglig forskergruppe fra Oslo er i gang med en stor internasjonal studie der de undersøker fysisk aktivtetsnivå og fysisk form blant barn og unge som har hatt kreft.
Om tiltakene lykkes, kan det bidra til å øke livskvaliteten og helsen for barnekreftoverlevere i Norge og internasjonalt.
May Grydeland - forsker ved Norges Idrettshøgskole
Barn og unge som har overlevd kreft har økt risiko for å utvikle livsstilsrelaterte helseutfordringer senere i livet. Sykdom og langvarig kreftsykdom i utviklingsår medfører ofte seneffekter. Det vil si langvarige helseproblemer utløst av behandlingen med fysiske, mentale og psykososiale konsekvenser.
Tilstrekkelig fysisk aktivitet og god fysisk form har potensiale til å bedre risiko for uhelse, men sammenheng og virkningsfulle tiltak innenfor dette er lite undersøkt blant unge barnekreftoverlevere, sier førsteamanuensis May Grydeland. Hun jobber ved Norges idrettshøgskole, og har mottatt 3 180 000 kroner fra Barnekreftforeningen over tre år for å forske på fysiske aktivitetsvaner blant unge barnekreftoverlevere.
Er unge kreftoverlevere tilstrekkelig fysisk aktive?
May Grydeland
Hva kan bidra til at disse barna og ungdommene blir mer fysisk aktive? Dette er spørsmål Grydeland fokuserer på i prosjektet «Fysisk aktive barnekreftoverlevere».
En tverrfaglig forskergruppe fra Oslo (Universitetet i Oslo, Oslo Universitetssykehus og Norges idrettshøgskole) har satt i gang en stor internasjonal studie kalt PACCS (Physical Activity in Childhood Cancer Survivors) der de undersøker fysisk aktivtetsnivå og fysisk form blant barn og unge som har hatt kreft.
Vet for lite:
Overlevere uttrykker manglende tilbud etter endt behandling. Mange finner det vanskelig å gjenoppta fysisk aktivitetsvaner og trening etter sykdomsperioden, og vi vet for lite om hvor fysisk aktive disse unge menneskene er og hva som skal til for at de blir så aktive som de ønsker, sier Grydeland
Bidra til å styrke kreftomsorgen
I tillegg til å undersøke fysisk aktivtetsnivå, og hva barna opplever som hemmere og fremmere for fysisk aktivitet, ønsker forskerne å prøve ut om et individorientert og lokalt tilpasset fysisk aktivitetsprogram har potensiale til å øke livskvalitet og redusere plager hos unge
kreftoverlevere.
Utprøvingen bygger videre på det allerede igangsatte internasjonale forskningsprosjektet PACCS som har rekruttert 500 deltakere fra 5 europeiske land (Norge, Danmark, Finland, Tyskland og Sveits).
Alle kreftoverlevere i alderen 10–18 år som er ferdig behandlet for minst ett år siden kan delta. Deltakernes fysiske aktivitetsnivå og vaner måles med aktivitetsmålere og digitale spørreskjema, opplevde hemmere og fremmere for fysisk aktivitet undersøkes ved hjelp av spørreskjema.
Brukermedvirkning står sentralt
Basert på resultatet inviteres deltakere med lavest fysisk aktivtetsnivå til å prøve ut om et individorientert og lokalt tilpasset aktivitetsprogram er gjennomførbart og trygt.
I dialog med deltakerne, etter en spesiell teknikk kalt «motiverende intervju», tilpasses et fysisk aktivitetsprogram i 6 måneder med målsetning om å kunne etablere gjennomførbare og helsefremmede aktivitetsvaner for den enkelte. Det er bærekraftige og langsiktige tiltak som søkes, derfor er brukermedvirkning i utprøvingen sentralt.
Prosjektet vil benytte etablerte offentlige tjenester som skolehelsetjeneste, kroppsøvingslærere, frisklivssentraler og frivillige organisasjoners tilbud i deltakerens nærmiljø for å belyse hvordan offentlige og lokale tilbud kan tilrettelegges på en måte som fasiliterer deltakernes målsettinger.
– Vi starter med å prøve ut dette i en liten skala for å finne ut om tiltakene er gjennomførbare og trygge, og suksessfulle tiltak vil kunne videreføres til større grupper, sier May Grydeland.