Behandlingen går over 2,5 år, med ulike typer cellegift. Disse medisinene dreper kreftcellene, men også friske celler skades. Halvparten av barna som dør av akutt lymfatisk leukemi, dør som følge av bivirkninger av behandlingen. Det er dette Magnus ønsker å endre gjennom forskningen sin.
«Vår hypotese er at små individuelle forskjeller i genene kan virke inn på hvor godt behandlingen tolereres. Hvis vi finner at visse pasienter har genetiske varianter som gir økt risiko for bivirkninger, kan vi identifisere de på forhånd og skreddersy behandlingen på en bedre måte enn vi gjør i dag. På denne måten håper vi at forskningen vår kan være med på å øke overlevelsen av akutt lymfatisk leukemi ytterligere.»
Behandlingen av akutt lymfatisk leukemi er organisert gjennom NOPHO, som er et samarbeid mellom de nordiske landene, Litauen og Estland. Helt siden 2008 har man gjennom dette samarbeidet samlet inn data, også med tanke på bivirkninger. Med midlene fra Barnekreftforeningen kan de innsamlede dataene analyseres.
«For å nå målet om at ingen barn skal dø av kreft må det unngås at behandlingen gir for stor skade, samtidig som det forskes på nye behandlingsmåter. For meg personlig betyr midlene fra Barnekreftforeningen at jeg får mulighet til å gi noe tilbake til alle pasientene som har sagt ja til å bidra til forskning. Sammen kan vi øke overlevelsen av kreft hos barn. Barnekreft er sjeldne sykdommer, og det kan være vanskelig å bli prioritert blant vanlige kreftforskningsmidler. Barnekreftforeningens forskningsmidler gjør at vi er flere i Norge som kan forske på hvordan vi kan gjøre behandlingen for de yngste enda bedre.»
Det forventes at vi vil se resultater fra forskningen til Magnus Hjort innen 2 år.