– Thor våknet på morgenen 26. oktober i fjor og skjelte veldig. Vi tok ham til legen, og det ble oppdaget en stor svulst i lillehjernen. Det mest fryktelige foreldre kan oppleve, hadde skjedd, forteller mamma Christine Breum Andersen.

Fire dager senere ble den livsglade, aktive niåringen operert, etterfulgt av cellegift og stråling. For familien handlet alt om å få den nye hverdagen til å henge sammen, med stadige turer til Rigshospitalet i København, samtidig som de skulle håndtere frykt og følelser.

Foto: Privat

Familiehuset gir ro

Da Thor måtte til Århus for å få protonstråling i seks uker, flyttet både han, mor, far og søsknene Emil (10) og Elvira (4) inn i TrygFondens Familiehus ved sykehuset. Storebror på 16 valgte å bli hjemme.

– Vi er så glade for at vi kan bo i familiehuset og slippe å være atskilt. Her er det gode, hjemlige rammer og vi føler oss trygge. Vi har tid og overskudd til å være sammen og lage pizza, spille spill og ta vare på hverandre, sier pappa Christian Breum Andersen.   

De frivillige i familiehuset gjør hyggelige ting med barna slik at foreldrene får en pause innimellom. Hver torsdag er det kreativ kafe, og her finnes musikkrom, treningsrom og lekeområder.

Søskenkjærlighet

– For søsknene er det viktig å få være i nærheten av Thor, spesielt for Emil. Det er kun 14 måneder mellom dem, så de er veldig nære. Emil er så bekymret for Thor og ville bare tenkt på ham om de ikke var sammen, forteller Christian.

Emil har fått fri fra skolen disse ukene mens de er i Århus. En periode rett etter at Thor ble syk, bodde Emil sammen med besteforeldrene, og da var savnet etter lillebroren og foreldrene stort. 

– Da Thor ble syk, ble jeg veldig lei meg. Jeg har aldri grått så mye i hele mitt liv. Vi har alltid vært bestevenner og jeg elsker ham virkelig høyt. Det er fint å være her sammen på familiehuset, men aller helst ville jeg jo vært hjemme og at Thor ikke var syk, sier Emil. 

Lever i uvisshetens land

Familien tar en dag om gangen, de kan aldri vite hva neste skanning viser. 

– Det verste er at man ikke er herre over hva som skal skje. Hele tiden er det som en eksamen i vårt barns liv, og vi kan ikke gjøre noe. Vi legger livet hans i andres hender og lever i uvisshetens land, sier Christine.

Hun forteller at "legene har de positive briller på". Thor kjemper sin kamp med hele familien ved sin side, og målet er at han skal være kreftfri i løpet av året.

– Det skal gå bra, det må vi tenke. 2024 blir et hardt år, men Thor skal være frisk når vi feirer neste jul.