– Jeg hørte ordene, men jeg forsto ikke. Jeg måtte spørre legen på nytt.  

Da Eline Yttervoll fikk beskjed om at hun har kreft, ble det helt tomt i hjernen. Så ble hun sint. Og trist.  

Hun var 14 år da det ble oppdaget kreft i beinet. En sosial og aktiv hverdag i Tromsø ble byttet ut med sykehusopphold og behandling. På disse to årene har hun hatt kreft to ganger. En lang periode var hun i Århus for å få protonstråling, som ikke tilbys i Norge enda. Her bodde hun på familiehuset ved sykehuset med mamma Siri Hanssen, og de feiret både jul og nyttår langt unna familie og venner.  

På bildet ser vi Eline like før hun skal i gang med sin første cellegiftbehandling.

Foto: Privat

Livet stopper opp 

– Livet stopper opp når noe slikt skjer. Man tror det nesten ikke. Jeg kjenner på mye sorg, redsel og usikkerhet, og blir sliten av å stå i det så lenge. I familiehuset opplevde jeg et fellesskap og kunne snakke med andre i samme situasjon, forteller Siri.  

Eline gleder seg til å bli frisk og leve et normalt ungdomsliv.  

– Det vanskeligste med å ha kreft er alt jeg går glipp av på skolen og sosialt. Jeg savner friheten, å slippe å tenke på at jeg skal til sykehuset og bare gjøre det jeg vil. Det er leit å alltid bli behandlet litt annerledes, som å være den som alltid blir hentet på skolen. Men jeg tenker positivt – jeg blir bra, ikke forhåpentligvis!