Kasper er en tøysekopp, som barn flest. Det finnes ikke et møbel som ikke kan klatres på – og latteren sitter løst. Man ville aldri ha gjettet at denne 7-åringen snart har lagt bak seg et langt løp med kreftbehandling.
Det er nesten to år siden den skjebnesvangre dagen, der livet ble snudd på hodet for familien Sæther fra Trondheim. De påfølgende månedene, med unntakstilstand, sterke medisiner og sykehusinnleggelser har satt dype spor. Spesielt i Kaspers storesøster, Emilie (10).
- Jeg var veldig redd for at han ikke skulle bli frisk, sier hun og ser bort på lillebroren.
Men fremtidsutsiktene er gode for Kasper nå. Takket være forskning på feltet, har Kasper hatt bedre prognoser for overlevelse. Det er også forskning som har ført til at 7-åringen har vært så velfungerende, selv under tøff kreftbehandling.
Ett av fem barn mister livet
Selv om det i dag er lite som tilsier at Kasper fortsatt er under kreftbehandling, er det enda et halvt år igjen til siste dose. Deretter følger fem år før han kan erklæres kreftfri.
Prognosene hans på veien dit er heldigvis gode. Likevel er veien lang og behandlingen tøff. Det har storesøster Emilie erfart: Ikke bare har hun fulgt lillebroren gjennom hans kreftsykdom, men også søsteren til en venninne.
Annenhver dag får ett barn kreft i Norge. Fire av fem overlever. Men det betyr også at én av fem går bort. Ett barn som skulle hatt en barndom og en fremtid, leker og drømmer.
- Når man hører ordet kreft, tenker man jo død. Så da Kasper ble syk, lurte jeg på om livet noen gang ville bli det samme igjen.
Ida Sæther
Emilie og Kaspers mamma
97 prosent var kreftceller
Kasper hadde alltid vært mye syk, som mange andre barnehagebarn. Men etter hvert kom infeksjonene hyppigere og varte lengre, i takt med at han ble blekere og slappere. Likevel fant ikke legene ut hva som feilet den da fem år gamle gutten.
Mamma Ida klarte ikke å slippe følelsen av at noe var alvorlig galt. Det var først da blåmerkene dukket opp på den lille kroppen, at legene ropte varsko. De mistenkte leukemi etter blodprøvene, på grunn av det høye antall hvite blodceller.
Mistanken viste seg å stemme. Kasper hadde blodkreft, og måtte legges inn på St. Olavs Hospital.
- 97 prosent av blodcellene hans var kreftceller, og kreftbehandlingen måtte starte umiddelbart. Allerede dagen etter var han i gang med cellegift.
Mamma Ida
Barnekreftforeningens mål er at ingen barn skal dø av kreft.
Støtt forskning på barnekreft med en livsviktig julegave.
Dette ble starten på en annerledes hverdag for den lille familien, der foreldrene måtte bytte på å være hos Kasper på sykehuset og hjemme med Emilie. Emilie selv var like mye frem og tilbake, da hun ville besøke lillebroren hver dag.
– Det var en kaotisk tid. Vi følte oss heldigvis veldig godt ivaretatt underveis, sier pappa Thomas.
Hard behandling for små kropper
Bendik Lund er overlege ved Barnekreftenheten på Barne- og ungdomsklinikken ved St. Olavs hospital, og forteller at de første tegnene på barnekreft kan være vanskelige å oppdage.
Leukemi er den vanligste kreftformen, og det er avgjørende å sette i gang behandling så raskt sykdommen er konstatert:
- Det er vanlig at 90 til 95 prosent av cellene i beinmargen er kreftceller. Etter noen uker med cellegift ved leukemi er ofte de aller fleste kreftcellene borte. Men dette er bare starten på behandlingen.
Bendik Lund
Overlege, Barnekreftenheten
St. Olavs hospital
Kreft hos barn er ofte mer utbredt enn hos voksne, forklarer han. Selv om man raskt slår ned kreftcellene i starten, må barn ofte behandles med cellegift over lang tid. Noen barn med hjernesvulst, for eksempel, må ha mange typer behandling, både operasjon, bestråling og langvarig cellegiftbehandling. Dette for å minimere sjansene for tilbakefall. Men tung behandling øker dessverre sjansene for seneffekter.
Likevel er det en hard behandling for små kropper, med store konsekvenser.
- Mange barn sliter med smerter under behandlingen. Noen får eksempelvis også problemer med å gå, og må, som Kasper, lære seg dette på nytt.
Barnekreftforeningen er uvurderlige
Kasper er med i et internasjonalt forskningsprosjekt, med hensikt å finne bedre behandlingsformer for leukemi. Nå kan forskning på Kaspers blod være med på å gi enda flere svar. Svar som kan redde liv.
Forskning går ut på at barn med kreft som har gode prognoser loddtrekkes, til enten å få standard behandling eller bittelitt mindre behandling. Langtidseffektene av dette følges så over tid.
Slike forskningsprosjekter er helt nødvendige for å kunne redusere behandlingsintensiteten og dermed minske seneffektene, og for å bedre overlevelsen. For at dette skal skje, trengs penger øremerket forskning.
- På St. Olavs hospital fyller to studiesykepleiere en fulltidsstilling, som utelukkende går til forskning på barnekreft. Dette hadde ikke vært mulig uten midler fra Barnekreftforeningen.
Bendik Lund
Overlege, Barnekreftenheten
St. Olavs hospital
Teller ned dagene
I dag går Kasper på skolen som andre 7-åringer, og bruker det meste av fritiden på fotball og venner. Tross at ting tilsynelatende er som normalt, er kreften ennå ikke helt ute av livet. Totalt har han vært under behandling i ett år og syv måneder.
I april 2025 vil den lille gutten omsider kunne friskmeldes - og familien har allerede begynt å telle ned dagene. Da bærer det nemlig rett til syden.
I fjor var Kasper for dårlig til å kunne reise, og turen de hadde gledet seg til lenge, måtte avlyses. I år, derimot, er det ingenting som kan stoppe han. Han er ikke i tvil om hva han gleder seg aller mest til:
- Is og bade!, sier luringen med et stort glis, før han ruller tilbake inn i morens fang.